Playdate

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Vurdering? PÅ hvilken måte?

jeg skal være ærlig og si at jeg synes det du skriver om denne mammaen er ganske rart. Skal du ikke bare la dette ligge? - du tillegger henne veldig mye negativt og leser mye ut av situasjoner hvor det så vidt jeg har forstått er slik at dere overhodet ikke kjenner hverandre enda og ikke har hatt en samtale. Kan du ikke bare avblåse det hele?

Som foreldre er man nødt til å ta vurderinger for å sikre sine barns interesser. At vi ikke har snakket sammen må hun ta på sin kappe. Når det kommer til barna våre så har vi ikke råd til å la tvilen komme noen til gode.
Det er som sagt ikke verdens undergang om vi drar på en playdate. Da har jeg gjort mitt for at barna, som nå er innstilt på dette, blir fornøyd. Så blir det nok med det!

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Enmamma, her.

Som foreldre er man nødt til å ta vurderinger for å sikre sine barns interesser. At vi ikke har snakket sammen må hun ta på sin kappe. Når det kommer til barna våre så har vi ikke råd til å la tvilen komme noen til gode.
Det er som sagt ikke verdens undergang om vi drar på en playdate. Da har jeg gjort mitt for at barna, som nå er innstilt på dette, blir fornøyd. Så blir det nok med det!

Men at du har forhåndsdømt henne fullstendig, må jo du ta på din kappe.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Men at du har forhåndsdømt henne fullstendig, må jo du ta på din kappe.

Det kan jeg leve fint med.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Enmamma, her.

Som foreldre er man nødt til å ta vurderinger for å sikre sine barns interesser. At vi ikke har snakket sammen må hun ta på sin kappe. Når det kommer til barna våre så har vi ikke råd til å la tvilen komme noen til gode.

Eh, hva er du redd en mamma som har barn i samme barnehage skal gjøre barnet ditt egentlig?

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Eh, hva er du redd en mamma som har barn i samme barnehage skal gjøre barnet ditt egentlig?

Jeg vet ikke, aner jo ingenting om de når hun aviser hvert minste forsøk på kontakt/vennlighet fra meg.
Jeg ser ikke hva barna får ut av dette treffet og hun Gjør ingen forsøk på å forklare interessen for playdaten.
Datteren min har heller aldri hoppet på trampoline før og han er jo mye større og villere enn henne. (Observert i bhg) Om mor har tenkt å la de leke for seg selv, om det er årsaken til at jeg ikke er ønsket der, så er jeg ikke komfortabel med det.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Eh, hva er du redd en mamma som har barn i samme barnehage skal gjøre barnet ditt egentlig?

Det sitter jeg og lurer litt på også.

Ellers er jeg veldig enig med pøbelsara her, ser jeg. Jeg skjønner at det kan virke litt rart og ubehagelig sånn som du beskriver situasjonen, men jeg synes også du skal trekke pusten og vurdere om du har latt dine negative følelser styre i overkant mye.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det sitter jeg og lurer litt på også.

Ellers er jeg veldig enig med pøbelsara her, ser jeg. Jeg skjønner at det kan virke litt rart og ubehagelig sånn som du beskriver situasjonen, men jeg synes også du skal trekke pusten og vurdere om du har latt dine negative følelser styre i overkant mye.

Svarer på dette I kommentaren over.

Mannen min og jeg har diskutert og kommet frem til at når situasjonen er som den er så er dette beste løsning for datteren vår og oss. Om moren hans ikke er enig så får hun la Være å invitere.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Eh, hva er du redd en mamma som har barn i samme barnehage skal gjøre barnet ditt egentlig?

Teo: Tenkte for eksempel på denne.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Teo: Tenkte for eksempel på denne.

Ja, ser den.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Teo: Tenkte for eksempel på denne.

Som eksempel på hva?

Jeg sa jo aller først at jeg ville blitt med. Men jeg synes ærlig talt det er litt vel hysterisk å tro at andre foreldre i bhg er ute etter å skade andres barn. Og jeg synes det i så fall er en redsel man må jobbe med og passe på at man ikke overfører til barnet sitt. Fordi det er veldig slitsomt å være en voksen som hele tiden er redd for at andre rundt en vil en vondt. (Jeg er en sånn voksen fordi jeg er oppdratt sånn.)

[Pebbles]

Det er en ganske interessant tråd, dette.

Jeg har ikke langt fram i bevisstheten i hverdagen at helt vanlige mennesker man omgåes blant foreldre i barnehage, skole og på egen arbeidsplass, i eget nabolag kan være overgripere eller voksne om ikke evner å gi barn god nok omsorg. Jeg synes også det er et poeng å tolke andre i mest mulig positivt lys i utgangspunktet og ikke forvente det verste. Og jeg ønsker at egne barn skal føle seg trygge i verden og ha som utgangspunkt at folk flest er helt greie folk.

Samtidig så må man altså faktisk først tro det før man kan se det, og det kan være temmelig skummelt å latterliggjøre andres dårlige magefølelse i så måte. Det kan være en vanskelig balanse å finne. Men jeg tenker som Floksa - pussig adferd tar jeg med meg i minnet og avskriver det om det ikke blir flere episoder av samme sort. Men om det er flere ting som skurrer, så er det viktig å ta på alvor til tross for egen frykt for å være paranoid, latterlig eller uhøflig.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Som eksempel på hva?

Jeg sa jo aller først at jeg ville blitt med. Men jeg synes ærlig talt det er litt vel hysterisk å tro at andre foreldre i bhg er ute etter å skade andres barn. Og jeg synes det i så fall er en redsel man må jobbe med og passe på at man ikke overfører til barnet sitt. Fordi det er veldig slitsomt å være en voksen som hele tiden er redd for at andre rundt en vil en vondt. (Jeg er en sånn voksen fordi jeg er oppdratt sånn.)

Jeg er overhodet ikke en sånn voksen. Jeg går ikke rundt med noen redsel for folk. Men jeg overlater heller ikke ansvaret for treåringer til totalt ukjente fordi de tilfeldigvis har barn i samme barnehage. Og spesielt ikke folk jeg hadde fått et dårlig inntrykk av. Jeg ser ikke på det å ha barn i barnehage som noe som automatisk gjør dem til trygge gode voksne jeg vil overlate barnet mitt til. Det er også veldig ulikt hvordan folk ser på passing av treåringer. Ganske mange mener for eksempel at det er helt greit å la dem være ute uten tilsyn, også i trafikk. Det har jeg nettopp fått bekreftet i en annen tråd her.

Eksempel på hva? Jo, at det var så absurd at det å sende barnet sitt hjem til fremmede skulle være noe å bekymre seg for.