Forskjell på bygd og storby (Oslo)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kanskje de syns det er viktigere for alle parter at det er hyggelig og nært, enn at det er effektivt?

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men det er jo ikke hyggelig og nært for alle parter. Bare dem som er inne i kjernen. Bare for dem som blir gjenkjent.

Nettopp. Det de synes, er at det er viktigere for dem ("oss") at det er hyggelig og nært, og så har de ikke tenkt over om dette gjelder for resten av de involverte.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nettopp. Det de synes, er at det er viktigere for dem ("oss") at det er hyggelig og nært, og så har de ikke tenkt over om dette gjelder for resten av de involverte.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Joa, men dette går begge veier, altså. "bygda" (da snakker jeg selvsagt om akkurat disse butikkene eller samfunnene eller miljøene hvor samtale med kjente er viktigere enn å yte service til ukjente kunder) må også ta ansvar for å inkludere. Og det er virkelig ikke hyggelig eller profesjonelt å overse kunder, uansett univers. Er man opptatt med en kunde på relevant plan, skal man titte opp og gjøre de andre kundene klar over at de er sett, og når man endelig får tid til dem skal de møtes med smil og høflig serviceinnstillig. Det er det som er yrkesstolthet og vennlighet.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Joa, men dette går begge veier, altså. "bygda" (da snakker jeg selvsagt om akkurat disse butikkene eller samfunnene eller miljøene hvor samtale med kjente er viktigere enn å yte service til ukjente kunder) må også ta ansvar for å inkludere. Og det er virkelig ikke hyggelig eller profesjonelt å overse kunder, uansett univers. Er man opptatt med en kunde på relevant plan, skal man titte opp og gjøre de andre kundene klar over at de er sett, og når man endelig får tid til dem skal de møtes med smil og høflig serviceinnstillig. Det er det som er yrkesstolthet og vennlighet.

Det MÅ de jo ikke. De BURDE kanskje, men de må ikke.

Men om man skal trives i en bygd, så tror jeg man MÅ velge den "all-in"-tilnærmingen, ellers blir man stående med en fot inne og en fot ute, og det går bare ikke.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det MÅ de jo ikke. De BURDE kanskje, men de må ikke.

Nei, de må ikke, men da kan du faktisk ikke påstå at vennlighet står i høysetet deres, altså.

Save

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, de må ikke, men da kan du faktisk ikke påstå at vennlighet står i høysetet deres, altså.

Save

Det har jeg jo ikke sagt. Men for dem som er all in, som liker det sånn, så oppfattes dette som hyggelig, nært og varmt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det har jeg jo ikke sagt. Men for dem som er all in, som liker det sånn, så oppfattes dette som hyggelig, nært og varmt.

... men så er det ikke så lett å gå "all in", da, når man ikke blir tatt inn i varmen, men må stå og vente på at de andre har det hyggelig, nært og varmt.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det MÅ de jo ikke. De BURDE kanskje, men de må ikke.

Men om man skal trives i en bygd, så tror jeg man MÅ velge den "all-in"-tilnærmingen, ellers blir man stående med en fot inne og en fot ute, og det går bare ikke.

De MÅ ikke, det er litt det. Særlig når det er langt bort til konkurrerende aktør. Når det er sagt, så hadde vi en matbutikk her før, hvor kassadama syntes det var på sin plass å la en kø kunder vente mens hun leste ferdig VG. Den butikken gikk konkurs.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Enig. Og man må rett og slett by litt mer på seg selv. Dukke opp på ting, melde seg frivillig, ikke være skeptisk til hva alle disse folka har med deg å gjøre.

Jeg er jo en introvert som får helt fnatt av påtvungen sosialisering, men får dette til å funke greit likevel. Ikke minst fordi jeg har et helt hus for meg selv og en stor hekk mellom meg og (den svært hyggelige) naboen.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Ironisk distanse funker delvis.

Jeg har jo aldri passet inn i de små lokalsamfunnene her. Og kommer aldri til å gjøre det. Men jeg har "mine" folk, og jeg har ganske stort nettverk. Jeg velger å være med de som jeg kjenner jeg går overens med, også er jeg høflig selvsagt mot resten, men holder de litt på avstand.

Men jeg merker stor forskjell etter at jeg fikk barn på skolen. Ble kjent med noen foreldre i barnehage-alder også, men det var etter skolestart og mer aktiviteter at vi foreldrene er mer "ristet sammen".

Barndomsvennene mine er der enda, men jeg har mindre og mindre kontakt, men de ER nå der, og vi vet at vi stiller opp hvis det er noe.

Jeg blir jo aldri A4, og det er helt greit, og jeg gir mer eller mindre beng i hva folk tenker og mener. Og jeg merker at ettersom jeg ikke tar det så tung, og jeg svarer hvis folk spør, så er det eksremt lite "baksnakking" også.
Jeg ER liksom hun lesbiske alenemora med han ungen som enda sitter i vogn og snakker som en foss, og sånn er det bare.

Innimellom elsker jeg bygda mi og noen ganger hater jeg den, men mesteparten av tiden så trives jeg og tenker at vi har også funnet vår plass i galskapen.

Jeg var ikke A4 da vi bodde i Oslo heller. Jeg husker jeg grudde meg som en hund til første barselgruppe med Storebror. Tenk om noen sa noe om at vi var to damer?
2 1/2 år etterpå når det var første barselgruppe med Lillesøster, og her oppe, var jeg mer sånn "Ja, har de nå et problem med det - so be it"