"Jeg er ikke ute etter noen, jeg er ute etter noe"

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Men viss du er så interessert i temaet, korfor forholder du deg ikkje til det som blir skrive om påstanden din i det heile tatt? Du følgjer ikkje opp diskusjonen, du sitt bare der og seier at du er interessert i emnet. Det er eit område det har vore enorm satsing på dei siste ti åra, det er mange tiltak som er beskrive i tråden, som retter seg mot denne problemstilling og det er vist til forskning som viser både at det er andre faktorar som påverkar opphoping i isolerte bygder og i einskilde familier. I staden for å forhalde deg sakleg til ein diskusjon om eit tema som du påstår interesserer deg, fortsetter du bare å framstille ditt synspunkt som eit faktum, utan å svare på argumentasjonen du får presentert. Og å bare ta tal ut av lufta for diskusjonen si skuld er heller ikkje så veldig interessant, når du bruker dei tala du tar ut av lufta til å argumentere mot at du kjem med udokumenterte påstander.

Jeg kommer ikke med udokumenterte påstander! Uførhet smitter. Jeg kunne absolutt sagt det annerledes. Skulle jeg formulert meg igjen skulle jeg brukt ordet "forekommer oftere". Jeg sitter og knoter på tlf og har tre minutter her og der. Derfor mangel på utfyllende svar. Har ikke tid til diskusjonen og skulle latt det gå.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Jeg kommer ikke med udokumenterte påstander! Uførhet smitter. Jeg kunne absolutt sagt det annerledes. Skulle jeg formulert meg igjen skulle jeg brukt ordet "forekommer oftere". Jeg sitter og knoter på tlf og har tre minutter her og der. Derfor mangel på utfyllende svar. Har ikke tid til diskusjonen og skulle latt det gå.

Men det er vist til dokumentasjon som nyanserer påstanden din, og du ignorerer det bare. Og at du ikkje har tid til å følgje opp ein diskusjon - då er det vel strengt tatt høfligere å la vere å delta.

Kan du kommentere undersøkinga frå Folkehelseinstituttet som dokumenterer at dette ikkje handler om sosial læring, slik du antyder, i staden for å fortsette å påstå at du ikkje kjem med udokumenterte påstander?

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Men det er vist til dokumentasjon som nyanserer påstanden din, og du ignorerer det bare. Og at du ikkje har tid til å følgje opp ein diskusjon - då er det vel strengt tatt høfligere å la vere å delta.

Kan du kommentere undersøkinga frå Folkehelseinstituttet som dokumenterer at dette ikkje handler om sosial læring, slik du antyder, i staden for å fortsette å påstå at du ikkje kjem med udokumenterte påstander?

Det er vel også nyere forskning som ikke tilbakeviser at sosial arv er en komponent for trygdeytelser.

Og så lurer jeg litt på hvor god tid du synes man må sette av for å være berettiget til å diskutere med deg?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Det er vel også nyere forskning som ikke tilbakeviser at sosial arv er en komponent for trygdeytelser.

Og så lurer jeg litt på hvor god tid du synes man må sette av for å være berettiget til å diskutere med deg?

Eg synest i det minste ein kan ta seg tid til å lese svar, før ein gjentar påstander igjen og igjen.

Eg skal lese det du har lenka til.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg synest i det minste ein kan ta seg tid til å lese svar, før ein gjentar påstander igjen og igjen.

Eg skal lese det du har lenka til.

Jeg synes at det å antyde at folk helst kan holde seg unna en debatt dersom de ikke har noe mer å fare med, er en hersketeknikk.

Jeg må jo tilstå at jeg ikke har hatt tid til noe mer enn å skumme gjennom stoffet jeg lenket til. Men jeg tenker at det er vel ikke rarere at holdninger til uførhet kan arves enn at holdninger til utdanning gjør det?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg synes at det å antyde at folk helst kan holde seg unna en debatt dersom de ikke har noe mer å fare med, er en hersketeknikk.

Jeg må jo tilstå at jeg ikke har hatt tid til noe mer enn å skumme gjennom stoffet jeg lenket til. Men jeg tenker at det er vel ikke rarere at holdninger til uførhet kan arves enn at holdninger til utdanning gjør det?

Det er eg eigentleg einig med deg i. Og eg ser at eg har gått langt i å antyde kven som har rett til å diskutere og ikkje. Eg beklager dette, Daisy.

Det eg likevel vil halde fast i, er at det er vanskeleg å halde ein sakleg debatt slik dialogen mellom meg og Daisy utvikla seg. I staden for å dokumentere påstandene, var det fokus på "Jeg trodde det var et faktum og tenkte ikke at det kunne provosere". Då eg fortsatte å vise til at dette faktum var omdiskutert, var det ingen svar på innlegga, men ei fastholding av at dette ikkje var fordomsfullt. Framleis utan dokumentasjon eller argumentasjon. Og den siste kommentaren om lite tid og mobiltasting og "trallalla", gjer meg oppriktig forvirra. Eg forstår ikkje kor ho vil med innlegga sine og eg synest det blir vanskeleg å diskutere på dei premissene. Når HI i tillegg etterlyser eit visst saklighetsnivå i debatten, er det etter mine begrep lov å etterspørre argumentasjon og dokumentasjon. Og eg skjønner ikkje poenget med å kaste ut påstander og så hevde at folk blir "irriterte" og slenge på herregud og trallalla, i staden for å begrunne påstandene. Det er dette eg reagerer på.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg synes at det å antyde at folk helst kan holde seg unna en debatt dersom de ikke har noe mer å fare med, er en hersketeknikk.

Jeg må jo tilstå at jeg ikke har hatt tid til noe mer enn å skumme gjennom stoffet jeg lenket til. Men jeg tenker at det er vel ikke rarere at holdninger til uførhet kan arves enn at holdninger til utdanning gjør det?

Eg synest ikkje det er rart at holdninger påverkar mellom generasjoner. Og det er mykje forskning som viser til det same. Akkurat det er eg ikkje i tvil om, eg heller. Men eg kjenner meg ikkje igjen i mediebildet av at det er så lett å bare seile gjennom systemet utan å bli stilt krav til. Og eg sakner dokumentasjon på at det er holdninger som er hovedårsaken til at folk hamner utanfor arbeidslivet. I den saken du ikkje har lese, , står det

Sitat:

Mens bare tre prosent av «barna» uten uføretrygdede foreldre er uføretrygdet, er hele ni prosent av dem som har trygdede foreldre, trygdet selv.

Etter ti år er økningen enda større, hele 12 prosentpoeng høyere.

Det er eit interessant studium og eg har ikkje kompetanse til å vurdere det opp mot det studiet til FHI som ser nærmare på årsaksforklaringer. Men utifrå det som står i denne artikkelen er det eit studium som ser på samanheng mellom uføre over generasjoner, medan tvillingstudiet til FHI forsøker å isolere arv og miljø i jakta på ei forklaring.

Eg trur ikkje - og det har eg ikkje meint å hevde heller, sjølv om eg ser det kan sjå slik ut - at holdninger er irrelevante i denne samanhengen. Men eg trur det er ei rekke andre faktorar som er vel så viktige som holdninger. Og dersom ni prosent av dei med uføre foreldre er trygda sjølv, er nitti prosent av dei med uføre foreldre ikkje trygda. Eg meiner framleis at det å framstille det som eit udiskutabelt faktum at uførheit går i arv er ei grov forenkling. Særleg dersom desse tala òg inkluderer folk med arvelige sjukdommar. (Noko eg ikkje klarte å lese utifrå saken på forskning.no, men som det burde vore opplyst om).

Det eg har forsøkt å argumentere for gjennom tråden, er at haldningar er langt frå heile forklaringa på korfor folk er sjuke. Det er ein faktor, men eg trur det einsidige fokuset på haldningar er med på å begrense debatten. Det er ei rekke tiltak som kan hjelpe i tillegg til haldningsarbeid.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

.
Det eg har forsøkt å argumentere for gjennom tråden, er at haldningar er langt frå heile forklaringa på korfor folk er sjuke. Det er ein faktor, men eg trur det einsidige fokuset på haldningar er med på å begrense debatten. Det er ei rekke tiltak som kan hjelpe i tillegg til haldningsarbeid.

Der oppsummerer du enkelt og greit noe jeg ikke har greid å formulere. Så da er det vel ingen overraskelse at jeg sier meg enig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg må jo tilstå at jeg ikke har hatt tid til noe mer enn å skumme gjennom stoffet jeg lenket til. Men jeg tenker at det er vel ikke rarere at holdninger til uførhet kan arves enn at holdninger til utdanning gjør det?

Er et ikke forsket på at uførhet er arvelig da? :skjønner ikke hva dere diskuterer i grunn: Elles har jeg ikke lest alle innleggene siden torsdag så nøye, men jeg håper at alle som ønsker å beholde dagens ordning ganske så straks begynner å spare til ungene sine. De kommer i alle fall ikke til å ha samme ordning. Så noen blir "sparket" her uansett, det er bare litt mer behagelig at det ubehagelige kommer litt lenger fram i tid, kanskje?

Billa:

[Bokormen]

Nå spør jeg sikkert veldig dumt, men dette med å ta grep selv er jo litt interessant. Om en med (u)jevne mellomrom blir sykmeldt med vond rygg eller plager i den sjangeren, er det da et tema hva en selv gjør for å bedre situasjonen?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg synes at det å antyde at folk helst kan holde seg unna en debatt dersom de ikke har noe mer å fare med, er en hersketeknikk.

Jeg må jo tilstå at jeg ikke har hatt tid til noe mer enn å skumme gjennom stoffet jeg lenket til. Men jeg tenker at det er vel ikke rarere at holdninger til uførhet kan arves enn at holdninger til utdanning gjør det?

Jepp, selvfølgelig arves holdninger til uførhet/sosial trygd på samme måte som alt annet, som interesser, sjanse for at man tar utdanning etc. Ikke at det er en hard determinant, men å tro at om et barn vokser opp med en familie hvor alle er uføretrygdet så er det ikke noe større risiko for at det blir uføretrygdet enn om det vokser opp i en familie hvor alle jobber er jo veldig rart.

[Libra]

Jeg får en følelse av at i påstanden/hypotesen om sosial arv så ligger det generelt en undertone av at man tenker bevisst trygdemisbruk eller latskap, ønske om å være ufør. En mistenkeliggjøring eller nedsettende syn. (Jeg mener ikke her, men generelt i debatten) Jeg tror at uavhengig av sosial arv eller genetikk så er folk så syk eller opplever seg så syk at det begrenser arbeidsevnen. For å gjøre noe med dette tror jeg vi må legge til side tanken om at dette er noe veldig mange velger og ønsker. De vil uansett ikke utgjøre en liten andel.

Disse havner inn i NAV systemet, skal vi greie å løse dette tror jeg mye av løsningen ligger hos legene og veilederene hos NAV. Legene trenger å bli mye mer bevisst på hva som faktisk er sykdom av en slik grad at det fører til at arbeidsevnen til et menneske er nedsatt til ethvert yrke. Jeg har inntrykk av at fokus ofte er på begrensninger og ikke på muligheter.

Og veilederene hos NAV trenger ressurser til å utføre de oppgavene som er forutsatt. Det krever mye ressurser å jobbe med ungdom/unge voksne som ikke har har hatt, eller har hatt liten, tilknyting til arbeidslivet som ikke har opplevd særlig mestring i skolen, som har psykiske utfordringer.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg får en følelse av at i påstanden/hypotesen om sosial arv så ligger det generelt en undertone av at man tenker bevisst trygdemisbruk eller latskap, ønske om å være ufør. En mistenkeliggjøring eller nedsettende syn. (Jeg mener ikke her, men generelt i debatten) Jeg tror at uavhengig av sosial arv eller genetikk så er folk så syk eller opplever seg så syk at det begrenser arbeidsevnen. For å gjøre noe med dette tror jeg vi må legge til side tanken om at dette er noe veldig mange velger og ønsker. De vil uansett ikke utgjøre en liten andel.

Disse havner inn i NAV systemet, skal vi greie å løse dette tror jeg mye av løsningen ligger hos legene og veilederene hos NAV. Legene trenger å bli mye mer bevisst på hva som faktisk er sykdom av en slik grad at det fører til at arbeidsevnen til et menneske er nedsatt til ethvert yrke. Jeg har inntrykk av at fokus ofte er på begrensninger og ikke på muligheter.

Og veilederene hos NAV trenger ressurser til å utføre de oppgavene som er forutsatt. Det krever mye ressurser å jobbe med ungdom/unge voksne som ikke har har hatt, eller har hatt liten, tilknyting til arbeidslivet som ikke har opplevd særlig mestring i skolen, som har psykiske utfordringer.

Ja, det er nettopp det.