"Jeg er ikke ute etter noen, jeg er ute etter noe"

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Men det er vist til dokumentasjon som nyanserer påstanden din, og du ignorerer det bare. Og at du ikkje har tid til å følgje opp ein diskusjon - då er det vel strengt tatt høfligere å la vere å delta.

Kan du kommentere undersøkinga frå Folkehelseinstituttet som dokumenterer at dette ikkje handler om sosial læring, slik du antyder, i staden for å fortsette å påstå at du ikkje kjem med udokumenterte påstander?

Det er vel også nyere forskning som ikke tilbakeviser at sosial arv er en komponent for trygdeytelser.

Og så lurer jeg litt på hvor god tid du synes man må sette av for å være berettiget til å diskutere med deg?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Det er vel også nyere forskning som ikke tilbakeviser at sosial arv er en komponent for trygdeytelser.

Og så lurer jeg litt på hvor god tid du synes man må sette av for å være berettiget til å diskutere med deg?

Eg synest i det minste ein kan ta seg tid til å lese svar, før ein gjentar påstander igjen og igjen.

Eg skal lese det du har lenka til.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg synest i det minste ein kan ta seg tid til å lese svar, før ein gjentar påstander igjen og igjen.

Eg skal lese det du har lenka til.

Jeg synes at det å antyde at folk helst kan holde seg unna en debatt dersom de ikke har noe mer å fare med, er en hersketeknikk.

Jeg må jo tilstå at jeg ikke har hatt tid til noe mer enn å skumme gjennom stoffet jeg lenket til. Men jeg tenker at det er vel ikke rarere at holdninger til uførhet kan arves enn at holdninger til utdanning gjør det?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg synes at det å antyde at folk helst kan holde seg unna en debatt dersom de ikke har noe mer å fare med, er en hersketeknikk.

Jeg må jo tilstå at jeg ikke har hatt tid til noe mer enn å skumme gjennom stoffet jeg lenket til. Men jeg tenker at det er vel ikke rarere at holdninger til uførhet kan arves enn at holdninger til utdanning gjør det?

Det er eg eigentleg einig med deg i. Og eg ser at eg har gått langt i å antyde kven som har rett til å diskutere og ikkje. Eg beklager dette, Daisy.

Det eg likevel vil halde fast i, er at det er vanskeleg å halde ein sakleg debatt slik dialogen mellom meg og Daisy utvikla seg. I staden for å dokumentere påstandene, var det fokus på "Jeg trodde det var et faktum og tenkte ikke at det kunne provosere". Då eg fortsatte å vise til at dette faktum var omdiskutert, var det ingen svar på innlegga, men ei fastholding av at dette ikkje var fordomsfullt. Framleis utan dokumentasjon eller argumentasjon. Og den siste kommentaren om lite tid og mobiltasting og "trallalla", gjer meg oppriktig forvirra. Eg forstår ikkje kor ho vil med innlegga sine og eg synest det blir vanskeleg å diskutere på dei premissene. Når HI i tillegg etterlyser eit visst saklighetsnivå i debatten, er det etter mine begrep lov å etterspørre argumentasjon og dokumentasjon. Og eg skjønner ikkje poenget med å kaste ut påstander og så hevde at folk blir "irriterte" og slenge på herregud og trallalla, i staden for å begrunne påstandene. Det er dette eg reagerer på.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg synes at det å antyde at folk helst kan holde seg unna en debatt dersom de ikke har noe mer å fare med, er en hersketeknikk.

Jeg må jo tilstå at jeg ikke har hatt tid til noe mer enn å skumme gjennom stoffet jeg lenket til. Men jeg tenker at det er vel ikke rarere at holdninger til uførhet kan arves enn at holdninger til utdanning gjør det?

Eg synest ikkje det er rart at holdninger påverkar mellom generasjoner. Og det er mykje forskning som viser til det same. Akkurat det er eg ikkje i tvil om, eg heller. Men eg kjenner meg ikkje igjen i mediebildet av at det er så lett å bare seile gjennom systemet utan å bli stilt krav til. Og eg sakner dokumentasjon på at det er holdninger som er hovedårsaken til at folk hamner utanfor arbeidslivet. I den saken du ikkje har lese, , står det

Sitat:

Mens bare tre prosent av «barna» uten uføretrygdede foreldre er uføretrygdet, er hele ni prosent av dem som har trygdede foreldre, trygdet selv.

Etter ti år er økningen enda større, hele 12 prosentpoeng høyere.

Det er eit interessant studium og eg har ikkje kompetanse til å vurdere det opp mot det studiet til FHI som ser nærmare på årsaksforklaringer. Men utifrå det som står i denne artikkelen er det eit studium som ser på samanheng mellom uføre over generasjoner, medan tvillingstudiet til FHI forsøker å isolere arv og miljø i jakta på ei forklaring.

Eg trur ikkje - og det har eg ikkje meint å hevde heller, sjølv om eg ser det kan sjå slik ut - at holdninger er irrelevante i denne samanhengen. Men eg trur det er ei rekke andre faktorar som er vel så viktige som holdninger. Og dersom ni prosent av dei med uføre foreldre er trygda sjølv, er nitti prosent av dei med uføre foreldre ikkje trygda. Eg meiner framleis at det å framstille det som eit udiskutabelt faktum at uførheit går i arv er ei grov forenkling. Særleg dersom desse tala òg inkluderer folk med arvelige sjukdommar. (Noko eg ikkje klarte å lese utifrå saken på forskning.no, men som det burde vore opplyst om).

Det eg har forsøkt å argumentere for gjennom tråden, er at haldningar er langt frå heile forklaringa på korfor folk er sjuke. Det er ein faktor, men eg trur det einsidige fokuset på haldningar er med på å begrense debatten. Det er ei rekke tiltak som kan hjelpe i tillegg til haldningsarbeid.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

.
Det eg har forsøkt å argumentere for gjennom tråden, er at haldningar er langt frå heile forklaringa på korfor folk er sjuke. Det er ein faktor, men eg trur det einsidige fokuset på haldningar er med på å begrense debatten. Det er ei rekke tiltak som kan hjelpe i tillegg til haldningsarbeid.

Der oppsummerer du enkelt og greit noe jeg ikke har greid å formulere. Så da er det vel ingen overraskelse at jeg sier meg enig.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Der oppsummerer du enkelt og greit noe jeg ikke har greid å formulere. Så da er det vel ingen overraskelse at jeg sier meg enig.

Eg som les dine innlegg og tenker at du formulerer det eg tenker på ein klarare og meir presis måte enn eg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg må jo tilstå at jeg ikke har hatt tid til noe mer enn å skumme gjennom stoffet jeg lenket til. Men jeg tenker at det er vel ikke rarere at holdninger til uførhet kan arves enn at holdninger til utdanning gjør det?

Er et ikke forsket på at uførhet er arvelig da? :skjønner ikke hva dere diskuterer i grunn: Elles har jeg ikke lest alle innleggene siden torsdag så nøye, men jeg håper at alle som ønsker å beholde dagens ordning ganske så straks begynner å spare til ungene sine. De kommer i alle fall ikke til å ha samme ordning. Så noen blir "sparket" her uansett, det er bare litt mer behagelig at det ubehagelige kommer litt lenger fram i tid, kanskje?

Billa:

[Bokormen]

Nå spør jeg sikkert veldig dumt, men dette med å ta grep selv er jo litt interessant. Om en med (u)jevne mellomrom blir sykmeldt med vond rygg eller plager i den sjangeren, er det da et tema hva en selv gjør for å bedre situasjonen?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Nå spør jeg sikkert veldig dumt, men dette med å ta grep selv er jo litt interessant. Om en med (u)jevne mellomrom blir sykmeldt med vond rygg eller plager i den sjangeren, er det da et tema hva en selv gjør for å bedre situasjonen?

Jeg kjenner ei som er operert flere ganger de siste årene på grunn av prolaps-relaterte ryggproblemer. Hun får hvertfall god oppfølging i forhold til trening og rehabilitering i mellomtiden. Men jeg antar det forutsetter at man vil, for man blir jo ikke tvunget til det? En del av rehabiliteringen har også hatt ganske lang ventetid.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Nå spør jeg sikkert veldig dumt, men dette med å ta grep selv er jo litt interessant. Om en med (u)jevne mellomrom blir sykmeldt med vond rygg eller plager i den sjangeren, er det da et tema hva en selv gjør for å bedre situasjonen?

Jeg har hvert fall opplevd å ha folk i praksis som har vært ute av arbeidslivet i et par år på grunn av spesifikke somatiske plager - uten å ha gjort så mye som en "knebøy", for å si det sånn. Til tross for at knebøy er helt avgjørende for å både behandle og å forebygge, så har det vært helt opp til den det gjelder å gjøre disse. Drittkjedelig selvsagt, og kroppen funker jo greit uten... Jeg imponeres av og til over HVOR LITE egeninnsats folk får beskjed om å gjøre når de får en sykmelding i hånda - hvis det de sier til meg stemmer, vel og merke. Altså, vi står helt fritt til å ta dårlige valg hva gjelder helse. Dumt, men sånn er det.

Mememe: Jeg selv har gått til egenbetalt fysioterapeut med en nakkeprolaps. Jeg orket ikke vente på MR og å stå i kø hos fysioterapeuter med offentlig refusjonsavtale (300 kroner per halve time hver 4.uke elns). Et sånt løp med kø og venting hadde selvsagt sikkert gitt noen ekstra uker/måneder med fravær - nakkeprolaps HØRES jo voldsomt ut. Faktum er at jeg var tilbake i gradert sykmelding etter ei uke, og spesialisten jeg gikk hos sa at det var ingen grunn til å ikke jobbe noe som helst. Sa da så. Og ja ( i tilfelle noen iler til for å presisere at det finnes prolaps og det finnes PROLAPS), det var så vondt at jeg satt rett opp og ned i sofaen mens tårene rant og lå søvnløs på natta.

[Libra]

Hva gjelder sykelønnsordningen så kan man være enig i at dagens situasjon ikke er bærekraftig uten å mene at medisinen er å endre økonomisk kompensasjon ved sykdom.

Det som blir påpekt i denne tråden med egeninnsats og mulighet til å ta dårlige valg tror jeg er veldig viktig. Ikke fordi jeg mener at alle som tar dårlige valg eller legger inn liten egeninnsats gjør det av latskap eller bevisst ønske om å heve sykepenger. Jeg tror utrolig mye ligger i at man er ubevisst på at man selv ikke bidrar fordi man ikke ofte nok utfordres på det på et tidlig tidspunkt.

Jeg tror det er altfor lettvint å redusere sykelønnen eller innføre karensdager. Men å stille krav til egeninnsats og utfordre arbeidsgiver enda mer når det gjelder tilpassing. Vi har et regelverk i dag som egentlig gjør begge deler, men hva hjelper det hvis dette ikke håndheves. Mange gjør det og det viser at det har effekt, men mange gjør det ikke.

Hvis jobben er medvirkende årsak til sykdom, det være seg arbeidets art eller forhold på arbeidsplassen er det ok at man går i flere sykmeldingsperioder? Er man flinke nok til å stoppe opp å vurdere om jobbskifte er det som er hensiktsmessig?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg synes at det å antyde at folk helst kan holde seg unna en debatt dersom de ikke har noe mer å fare med, er en hersketeknikk.

Jeg må jo tilstå at jeg ikke har hatt tid til noe mer enn å skumme gjennom stoffet jeg lenket til. Men jeg tenker at det er vel ikke rarere at holdninger til uførhet kan arves enn at holdninger til utdanning gjør det?

Jepp, selvfølgelig arves holdninger til uførhet/sosial trygd på samme måte som alt annet, som interesser, sjanse for at man tar utdanning etc. Ikke at det er en hard determinant, men å tro at om et barn vokser opp med en familie hvor alle er uføretrygdet så er det ikke noe større risiko for at det blir uføretrygdet enn om det vokser opp i en familie hvor alle jobber er jo veldig rart.

[Libra]

Jeg får en følelse av at i påstanden/hypotesen om sosial arv så ligger det generelt en undertone av at man tenker bevisst trygdemisbruk eller latskap, ønske om å være ufør. En mistenkeliggjøring eller nedsettende syn. (Jeg mener ikke her, men generelt i debatten) Jeg tror at uavhengig av sosial arv eller genetikk så er folk så syk eller opplever seg så syk at det begrenser arbeidsevnen. For å gjøre noe med dette tror jeg vi må legge til side tanken om at dette er noe veldig mange velger og ønsker. De vil uansett ikke utgjøre en liten andel.

Disse havner inn i NAV systemet, skal vi greie å løse dette tror jeg mye av løsningen ligger hos legene og veilederene hos NAV. Legene trenger å bli mye mer bevisst på hva som faktisk er sykdom av en slik grad at det fører til at arbeidsevnen til et menneske er nedsatt til ethvert yrke. Jeg har inntrykk av at fokus ofte er på begrensninger og ikke på muligheter.

Og veilederene hos NAV trenger ressurser til å utføre de oppgavene som er forutsatt. Det krever mye ressurser å jobbe med ungdom/unge voksne som ikke har har hatt, eller har hatt liten, tilknyting til arbeidslivet som ikke har opplevd særlig mestring i skolen, som har psykiske utfordringer.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg får en følelse av at i påstanden/hypotesen om sosial arv så ligger det generelt en undertone av at man tenker bevisst trygdemisbruk eller latskap, ønske om å være ufør. En mistenkeliggjøring eller nedsettende syn. (Jeg mener ikke her, men generelt i debatten) Jeg tror at uavhengig av sosial arv eller genetikk så er folk så syk eller opplever seg så syk at det begrenser arbeidsevnen. For å gjøre noe med dette tror jeg vi må legge til side tanken om at dette er noe veldig mange velger og ønsker. De vil uansett ikke utgjøre en liten andel.

Disse havner inn i NAV systemet, skal vi greie å løse dette tror jeg mye av løsningen ligger hos legene og veilederene hos NAV. Legene trenger å bli mye mer bevisst på hva som faktisk er sykdom av en slik grad at det fører til at arbeidsevnen til et menneske er nedsatt til ethvert yrke. Jeg har inntrykk av at fokus ofte er på begrensninger og ikke på muligheter.

Og veilederene hos NAV trenger ressurser til å utføre de oppgavene som er forutsatt. Det krever mye ressurser å jobbe med ungdom/unge voksne som ikke har har hatt, eller har hatt liten, tilknyting til arbeidslivet som ikke har opplevd særlig mestring i skolen, som har psykiske utfordringer.

Ja, det er nettopp det.