Etisk - skulle man latt være?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror ikke hun trenger å ha vært SÅ gæren. Å være god nok omsorgsperson for et barn som er så alvorlig syk som et anorektisk barn er helt sinnsykt krevende, hele familier går under under den belastningen det er.

Å ikke forstå og ikke klare å nøste opp i komplekse mobbesaker, mobbesaker som er det forfatteren av boka sier at «det bare er offeret som merker det, ikke engang mobberne selv merker det», å bli forvirret eller å jage ned feil kaninhull, bli så fortvilet at man ikke er så konstruktiv, men sint og rotete, det er også innenfor normalområdet for mennesker, tror jeg.

Og da er det så ekstremt viktig at etatene handler sammen. Skolene, barnevernet og helsevesenet. I ekstremsituasjoner bør ikke barn overlates til ett enkelt menneske, som viser seg, det så jo alle involverte underveis, å ikke mestre de utfordringene hun ble stilt overfor.

Problemene begynte selvfølgelig lenge før spiseforstyrrelsene. Jeg regner med at SMS er gjengitt ordrett i artikkelen: overhører (en jentes navn, red.anm.) i garderoben som sier Angelica kommer for sent. Jeg ble rasende. Den frekke ungen! Jeg sa til henne at for det første kom vi ikke for sent, for det andre kommer hun sent selv, for det tredje måtte vi vente på noen. Og det er lumpent å si sånt! Den ungen irriterer meg sånn.

Jeg må si at beskrevet oppførsel fra mor mht skolevei, lek og kommunikasjon med andre må ha gjort samspillet med barn og foreldre utfordrende for moren og barnet uten at reaksjoner nødvendigvis er mobbing.