Høyre og fokus på kristendomsarv

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det har jeg forståelse for, men ut fra følelsesmessig standpunkt, ikke prinsipper som går på ateisme vs teisme.

Det er prinsippene jeg har stilt spørsmål ved. Mennesker som har opplevd fæle ting i religioners, antirelgion, militant sekularismes navn osv har årsaker som er et helt annet innsteg i debatten.

Ofte er man da ikke ferdig med "begrepet Gud".

Jeg ser at argumentasjonen som representanter fra HEF bruker er veldig ulike der. Noen er prinsipielle og har et filosofisk utgangspunkt. Noen har tydelig sin egen bakgrunn som utgangspunkt og pakker det sammen med prinsipper. Problemet med det siste i debattene er at det lett fremstår som generaliseringer med utgangspunkt i egen historie, uten nytt blikk på det som prinsipielt kritiseres.

Eh, nei, når du stiller spørsmål om hva problemet egentlig er for ateister å være med på slikt når de jo ikke tror på gud allikevel, da er det ikke prinsippene du diskuterer.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Eh, nei, når du stiller spørsmål om hva problemet egentlig er for ateister å være med på slikt når de jo ikke tror på gud allikevel, da er det ikke prinsippene du diskuterer.

Jeg stiller spørsmålet for å få fram hva som ligger bak prinsippene.
Er det premisser som er basert på fullstendig fravær av guddom eller er det premisser som er basert på at guddom har en plass.

Ser du forskjellen?

Jeg har dårlige erfaringer fra enkelte miljøer fra jeg var barn. Om jeg i voksen alder diskuterer prinsipper som sneier borti noe av samme virkelighet så vil det selvsagt bli med dette bakteppet. En som ikke har befatning med det vil ikke ha slike referanser i det hele tatt.

Prinsippdiskusjonene blir da lett farger.
Det er interessant da å vite hva den man diskuterer med og skal prøve å forstå har som filosofisk utgangspunkt.

Er Gud bare ikke-eksisterende og irrelevant, eventyrfigur som julenissen eller er Gud fremdeles på en måte eksisterende, om enn i annen kategori enn virkelighet hos den man snakker med.

Det opplever jeg veldig stor forskjell i argumentasjonen hos Horn/Söderlind vs Fragell/Pedersen i HEF.

Når man har et utgangspunkt som er dypt problematisk til noe så er det selvsagt greit å ha prinsipper mot dette, men det man diskuterer i nåtid fortjener også å bli møtt på nåtidens premisser.

Jeg har opplevelser fra barne og ungdomstid som ikke var særlig positive i møte med ateister som ikke respekterte, var skuffet over og som hånflirte av at jeg tok religiøst standpunkt. Når jeg diskuterer ateistiske seremonier pr i dag fortjener disse å bli vurdert som de er pr nå, selv om mine spøkelser sitter i ryggmarg.

Jeg vet ikke om det jeg skriver er forståelig. Det er vanskelig å fange i ord.

Ett eksempel er vigslet jord.
Noen argumenterer sterkt mot at religiøse skal få be bønn over et gravfelt.
Hva begrunnelsene er bak et slikt standpunkt er veldig viktig for å prøver forstå motstanden.
Det er et eksempel på en diskusjon hvor prinsipper og følelser gjerne kræsjer og hvor pragmatisme ofte vinner til slutt.