Tre år og dypt fortvilet (A-magasinet. Juul)

[m|nken]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jesper Juul har mange gode poeng, om å se barnet og anerkjenne barnets behov.

Helt klart at Jesper Juul har gode poenger der, men for meg blir det alt for enkelt. For hvilken pedagog er det som ikke mener at det er viktig og se barn og annerkjenne de for de de er? Han kommer liksom aldri med noe revolusjonerende...

[tink]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Helt klart at Jesper Juul har gode poenger der, men for meg blir det alt for enkelt. For hvilken pedagog er det som ikke mener at det er viktig og se barn og annerkjenne de for de de er? Han kommer liksom aldri med noe revolusjonerende...

Der er jeg faktisk litt uenig. Det som er spesielt med JJ er jo at han skyver de aller fleste problemer over fra barna til foreldrene. Jeg ønsker ikke å opphøye noen til guru, minst av alle JJ. Men han går lenger enn de fleste når han snakker om å se barna for det de er.

Men det er så klart krevende å ta av seg de godt tilvente foreldrebrillene.

[m|nken]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Der er jeg faktisk litt uenig. Det som er spesielt med JJ er jo at han skyver de aller fleste problemer over fra barna til foreldrene. Jeg ønsker ikke å opphøye noen til guru, minst av alle JJ. Men han går lenger enn de fleste når han snakker om å se barna for det de er.

Men det er så klart krevende å ta av seg de godt tilvente foreldrebrillene.

Hvem sammenligner du Jesper Juul med når det gjelder barnesyn og anerkjennelse? Altså, hvilke andre bøker har du lest? Dette ble litt klønete formulert, men det hadde vært interessant og vite. Slike nyanser kommer ofte kanskje av hva man har lest tidligere, og ikke hvor "godt" forfatteren skriver?

[tink]

Må vel først innrømme at jeg ikke har lest så veldig mye om barneoppdragelse. Ihvertfall ikke sånn pløyd gjennom hele bøker av verken Jesper Juul eller andre.

Det jeg kan har jeg lest og plukket fra fora som dette og NM, samt artikler i aviser og foreldre & barn. Mitt inntrykk er som du er inne på at mange snakker om å se barna og være på deres sted. Men likevel, virker det som om JJ går lenger enn de fleste når det gjelder å Se barna for det de er, uten å kompromisse med hva som kanskje virker best for foreldrene.

Det er jo sant at det ikke er til det beste for en ny familie at far forsvinner i flere måneder av gangen. Men som andre er inne på så varierer følelsen av valgfrihet sterkt.

Men som jeg nevner i første innlegget (og lenger oppe her) - så har jeg til gode å virkelig lese lengre tekster/bøker av både han og andre.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Men likevel, virker det som om JJ går lenger enn de fleste når det gjelder å Se barna for det de er, uten å kompromisse med hva som kanskje virker best for foreldrene.

Det er dette som gjør at JJ skiller seg ut fra andre foreldreveiledere, det mener jeg også.

Jeg synes Juul har en dybde mange andre mangler.
Han skiller ikke i så stor grad mellom "barn" og "voksne" som mange andre - han snakker om "mennesker" og har klokhet jeg ikke ser maken til hos andre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Han skiller ikke i så stor grad mellom "barn" og "voksne" som mange andre - han snakker om "mennesker" og har klokhet jeg ikke ser maken til hos andre.

Akkurat det du nevner her er det jeg misliker mest hos JJ. Han setter ingen skille mellom barn og voksne og bruker mange uttrykk, meninger og teorier fra psykologien. Dessverre er det absolutt ikke sikkert at disse teoriene stemmer for barn. Barn har ikke samme kognetive nivå som voksne, de evner ikke eller har erfaring til det samme som voksne. Dette er det som er ankepunket mitt mot de som innsisterer på at barn skal behandles på samme måten som voksne. De er ikke voksne, i ytterste konsekvens mener jeg det er veldig skadelig for barn å bli behandlet som om de var voksne. Ikke i alle tilfeller selvfølgelig. Barn tar ikke skade av å spise samme mat som voksne, bli behandlet med samme respekt som voksne eller snakket til med et voksent språk.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Akkurat det du nevner her er det jeg misliker mest hos JJ. Han setter ingen skille mellom barn og voksne og bruker mange uttrykk, meninger og teorier fra psykologien. Dessverre er det absolutt ikke sikkert at disse teoriene stemmer for barn. Barn har ikke samme kognetive nivå som voksne, de evner ikke eller har erfaring til det samme som voksne. Dette er det som er ankepunket mitt mot de som innsisterer på at barn skal behandles på samme måten som voksne. De er ikke voksne, i ytterste konsekvens mener jeg det er veldig skadelig for barn å bli behandlet som om de var voksne. Ikke i alle tilfeller selvfølgelig. Barn tar ikke skade av å spise samme mat som voksne, bli behandlet med samme respekt som voksne eller snakket til med et voksent språk.

SÅ enig!!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Akkurat det du nevner her er det jeg misliker mest hos JJ. Han setter ingen skille mellom barn og voksne og bruker mange uttrykk, meninger og teorier fra psykologien. Dessverre er det absolutt ikke sikkert at disse teoriene stemmer for barn. Barn har ikke samme kognetive nivå som voksne, de evner ikke eller har erfaring til det samme som voksne. Dette er det som er ankepunket mitt mot de som innsisterer på at barn skal behandles på samme måten som voksne. De er ikke voksne, i ytterste konsekvens mener jeg det er veldig skadelig for barn å bli behandlet som om de var voksne. Ikke i alle tilfeller selvfølgelig. Barn tar ikke skade av å spise samme mat som voksne, bli behandlet med samme respekt som voksne eller snakket til med et voksent språk.

Med så få ord jeg brukte, skjønner jeg at det kunne misforstås.

Selvfølgelig er ikke barn og voksne på likt kognitivt nivå ( det mener da ikke Juul heller?).
Jeg har aldri lest noe sted at Juul sier barn skal behandles som voksne - i den forstand at de skal få full frihet, velge alt selv, stilles til ansvar for handlingene sine på en voksen måte etc.
Men du tenkte kanskje på noe annet?

Det jeg forsøkte å si, er at han har som utgangspunkt at barn er hele mennesker fra den dagen de er født. De er ikke av en annen rase enn oss voksne, og de har et ferdig sett med sosiale ferdigheter i dvale, og trenger dermed ikke oppdras i tradisjonell forstand. Han mener at i tradisjonell oppdragelse (husarrest,skammekrok (time-out...),"spis opp all maten på tallerkenen!") ligger det mye krenkelse.
Han tar høyde for at barn skal møtes med akkurat like mye respekt og forståelse som voksne. Og at når barn slår seg vrange, så er det ikke barnet som er vrangt og full av vond vilje - men det voksne som ikke har klart å komme barnet i møte på den måten det trenger.

Særlig det siste er det mange som reagerer på.
Jeg elsker det, og tror det er helt riktig.
Her i huset går også barna i vranglås støtt og stadig. Jeg blir oppgitt, og jeg kan gjerne gå i fella å bli streng og ty til formaninger. Men heldigvis har barna mine nok selvrespekt til å gå enda mer i vranglås om jeg tar fram "streng mor" taktikken. Og jeg går ofte i meg selv og anstrenger meg for å ikke bruke hastverksmetoder i samspillet med mine barn. Det er spesielt vanskelig i "dårlig tid" situasjoner synes jeg.
Jeg er evig taknemlig for Juuls tanker. De stemmer veldig bra med mitt eget menneskesyn. Jeg vet at det er mitt ansvar at samarbeidet mellom meg og barna skal være bra, og jeg må stadig strekke meg i min innsikt overfor barna for å klare dette.

Jeg vet at Juul ikke er den ensete flinke pedagogen, og at det er mange som har mye å by på. Respekt for barn står selvfølgelig i høysetet hos de fleste av dem. Men Juul strekker foreldrene et ekstra stykke.
Vi har godt av å bli strukket litt.
De først årene av et barns liv formes mønstre de ( om de ikke aktivt selv endrer dem i voksen alder) lever resten av livet etter. For et ansvar!

Man skal stille store krav til seg selv dom forelder, synes jeg. Og man trenger ikke gå i frø om mn innser at man har gjort noe galt tidligere - skam og skyld fører aldri noe godt med seg.
Men man skal våge å gå i seg selv, og virkelig vite at man aldri sitter på fasiten. Og at man alltid har rom for å utvikle seg enda mer som forelder.