Frieri!

[Teofelia]

Jeg fridde til mannen, men det var ikke mer romantisk enn at vi gikk på fin restaurant for å feire at jeg var ferdig med studier, så jeg tror ikke jeg har så mye å bidra med, utover lykke til.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Så fint å høyre at vi er fleire sånne, 007 og Blondie.

Eg trudde og det stod at de hadde vore kjærastar i tre veker og stussa litt over tempoet.

Det er ennå flere. Jeg fridde til min mann mens vi var ute og handlet med et vennepar. Mens de prøvde noen klær falt jeg på kne kne og sa "Vil du gifte deg med meg". Og han sa ja.

[Input]

Da jeg ble forlovet, lå vi på en madrass på gulvet hos søsteren min og hadde feiret vår først jul sammen. Også sa han "...så gifter vi oss i 2009 og får barn i 2010!" og så ble det sånn.

[GinaK]

Ikke særlig romantisk her heller. Vi bare ble enige. Eller, jeg sa at om vi skal gifte oss så gjør vi det på 10.årsdagen så da gjorde vi det.
Ikke noe forlovelsesring eller bryllupsreise heller.

[Bobbelur]

Eksen min var ikke romantisk han heller. Vi hadde sett en film på tv, og rett etterpå sa han "Jeg må spørre deg om noe. Vil du gifte deg med meg?" og det var det hele.
Mannen til han som jeg kjøpte hund av gjorde litt mer ut av det. Rundt en benk bak hagen, litt sånn oppi der, hadde han plantet rosenbusker på våren. Og passet hele våren og tidlig sommer på at han ikke gikk opp dit. Sent en kveld, når det hadde blitt mørke sommernetter igjen, ropte han på kjæresten og fikk han ut under påskudd av "Kjære, du må bli med og se på dette taket!" Og ute hadde han satt opp fakler fra bakhagen og helt opp til den benken - der han fridde.
Søteste frieriet jeg har hørt om gitt!

[Guttemammis]

Her fridde mannen etter en ganske fuktig nyttårsaften. Jeg var alt annet enn edru og kjeeeempetrøtt, husker knapt hva som ble sagt (lang kjærlighetserklæring). Det var nok ikke det best planlagte frieriet, men ringer hadde han ordna. Og det gikk mange år før vi giftet oss, i all hemmelighet på tinghuset. Reiste med ungene morgenen etter til favoritt greske øya vår. Ingen fest.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Det er ennå flere. Jeg fridde til min mann mens vi var ute og handlet med et vennepar. Mens de prøvde noen klær falt jeg på kne kne og sa "Vil du gifte deg med meg". Og han sa ja.

Din romantiker.

Det der høres jo helt merkelig tilfeldig ut.

[Dixie Diner]

Jeg og min eksmann ble bare enige, etter å ha vært sammen i mange år. Kjedelige greier, vi var heller aldri særlig forelsket, det var mer et praktisk og solid/godt forhold vi mente var verdt å satse på. Jeg anså meg aldri som romantisk, men innså da jeg traff min nåværende samboer at jeg faktisk ER veldig romantisk. Nå er jeg for første gang i mitt liv fullstendig og håpløst forelsket og vil gjerne gifte meg igjen en dag, og da skal det være romantikk involvert, ellers! Hehe. Hadde aldri trodd det tidligere, at jeg var sånn, men det var jo pga. omstendighetene rundt mitt daværende forhold.
Lykke til!

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Din romantiker.

Det der høres jo helt merkelig tilfeldig ut.

Ja det var kjempetilfeldig (jeg hadde planlagt å bruke en setting hvor han ikke kunne si nei, og denne dukket plutselig opp). Vi giftet oss året etter med et gedigent selskap til da å være, 80 innbudte og 60 som kom. Nå til høsten er det 30 år siden. Vi dater fast en gang i uka, en kveld hvor verken jobb, verv og avkom påvirker oss. Det er herlig.

[Blondie]

Det går fint an å være hodestups forelsket uten å ha behov for storslåtte romantiske gester, vil jeg bare skyte inn. At vi ikke så noe behov for et grandiost frieri betyr jo ikke at det kan være både hyggelig og riktig for andre. Folk er jo heldigvis fremdeles forskjellige.

[Neket]

Jeg fridde til mannen. Kind of. Vi var på ferie i et land der man bare kan gifte seg litt sånn vipps, så jeg spurte om vi ikke skulle gifte oss. Vi måtte vente et par timer til folkeregisteret i Norge åpnet så jeg kunne spørre om det var gyldig - de sa kjør på, så da gjorde vi det samme ettermiddag. Angret et par år etterpå når vi dro på ferie til Las Vegas - hadde vært mye kulere å gjøre det der.

Vi hadde snakket om det før da. Men siden mannen er utlending ble det så pes i Norge, med ambassadegreier og styr. Litt usikker på om det er gyldig i mannens hjemland da, det har vi aldri giddet å finne ut av.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Guttemammis, her.

Her fridde mannen etter en ganske fuktig nyttårsaften. Jeg var alt annet enn edru og kjeeeempetrøtt, husker knapt hva som ble sagt (lang kjærlighetserklæring). Det var nok ikke det best planlagte frieriet, men ringer hadde han ordna. Og det gikk mange år før vi giftet oss, i all hemmelighet på tinghuset. Reiste med ungene morgenen etter til favoritt greske øya vår. Ingen fest.

Ta vekk alkoholen og den greske øya så har du oss. Mannen fridde på nyttårsaften for 16 år siden. Det tok noen år, men omsider giftet vi oss på tinghuset, med kun søsken og foreldre til stede, og spiste middag på restaurant etterpå.
Og enig med Blondie, man kan fint være forelsket og romantisk uten å ha det minste behov for hverken grandiost frieri eller storslått bryllup og fest. Dessuten synes jeg det er uendelig mange langt mer interessante ting å bruke penger på enn en brylliupsfest.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Dessuten synes jeg det er uendelig mange langt mer interessante ting å bruke penger på enn en brylliupsfest.

DET er jeg enig i! Jeg har aldri vært noen bridezilla og har aldri skjønt meg på de som (med mindre de driter penger) velger å bruke flere hundre tusen kroner på én fest-dag. Nå skal det sies at jeg er ganske forsiktig med penger og da, veldig lite sløsete. Vil ha et lite, koselig bryllup og heller eventuelt bruke penger på en skikkelig fin (men ikke overdådig) bryllupsreise. Det har jeg aldri hatt.