Tre år og dypt fortvilet (A-magasinet. Juul)

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Akkurat det du nevner her er det jeg misliker mest hos JJ. Han setter ingen skille mellom barn og voksne og bruker mange uttrykk, meninger og teorier fra psykologien. Dessverre er det absolutt ikke sikkert at disse teoriene stemmer for barn. Barn har ikke samme kognetive nivå som voksne, de evner ikke eller har erfaring til det samme som voksne. Dette er det som er ankepunket mitt mot de som innsisterer på at barn skal behandles på samme måten som voksne. De er ikke voksne, i ytterste konsekvens mener jeg det er veldig skadelig for barn å bli behandlet som om de var voksne. Ikke i alle tilfeller selvfølgelig. Barn tar ikke skade av å spise samme mat som voksne, bli behandlet med samme respekt som voksne eller snakket til med et voksent språk.

Med så få ord jeg brukte, skjønner jeg at det kunne misforstås.

Selvfølgelig er ikke barn og voksne på likt kognitivt nivå ( det mener da ikke Juul heller?).
Jeg har aldri lest noe sted at Juul sier barn skal behandles som voksne - i den forstand at de skal få full frihet, velge alt selv, stilles til ansvar for handlingene sine på en voksen måte etc.
Men du tenkte kanskje på noe annet?

Det jeg forsøkte å si, er at han har som utgangspunkt at barn er hele mennesker fra den dagen de er født. De er ikke av en annen rase enn oss voksne, og de har et ferdig sett med sosiale ferdigheter i dvale, og trenger dermed ikke oppdras i tradisjonell forstand. Han mener at i tradisjonell oppdragelse (husarrest,skammekrok (time-out...),"spis opp all maten på tallerkenen!") ligger det mye krenkelse.
Han tar høyde for at barn skal møtes med akkurat like mye respekt og forståelse som voksne. Og at når barn slår seg vrange, så er det ikke barnet som er vrangt og full av vond vilje - men det voksne som ikke har klart å komme barnet i møte på den måten det trenger.

Særlig det siste er det mange som reagerer på.
Jeg elsker det, og tror det er helt riktig.
Her i huset går også barna i vranglås støtt og stadig. Jeg blir oppgitt, og jeg kan gjerne gå i fella å bli streng og ty til formaninger. Men heldigvis har barna mine nok selvrespekt til å gå enda mer i vranglås om jeg tar fram "streng mor" taktikken. Og jeg går ofte i meg selv og anstrenger meg for å ikke bruke hastverksmetoder i samspillet med mine barn. Det er spesielt vanskelig i "dårlig tid" situasjoner synes jeg.
Jeg er evig taknemlig for Juuls tanker. De stemmer veldig bra med mitt eget menneskesyn. Jeg vet at det er mitt ansvar at samarbeidet mellom meg og barna skal være bra, og jeg må stadig strekke meg i min innsikt overfor barna for å klare dette.

Jeg vet at Juul ikke er den ensete flinke pedagogen, og at det er mange som har mye å by på. Respekt for barn står selvfølgelig i høysetet hos de fleste av dem. Men Juul strekker foreldrene et ekstra stykke.
Vi har godt av å bli strukket litt.
De først årene av et barns liv formes mønstre de ( om de ikke aktivt selv endrer dem i voksen alder) lever resten av livet etter. For et ansvar!

Man skal stille store krav til seg selv dom forelder, synes jeg. Og man trenger ikke gå i frø om mn innser at man har gjort noe galt tidligere - skam og skyld fører aldri noe godt med seg.
Men man skal våge å gå i seg selv, og virkelig vite at man aldri sitter på fasiten. Og at man alltid har rom for å utvikle seg enda mer som forelder.