Arv og miljø - Vigdis Hjort

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Du tror det er det Knausgårds bokserie handler om? Det kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Familieliv og (andre former for) overgrep er sentrale tema hos ham også, om det nå er det som kan legitimere slik utlevering. (Sitter i møte, så helt kort svar.)

Neida, det var flåsete.

Jeg klarer ikke å bestemme for om jeg syns en slik utlevering er grei uansett hvor viktig den føles, eller hva den legitimeres av, så hører gjerne hva dere tenker.

Jeg har også lest "De urolige" av Linn Ullmann og sittet igjen med litt av det samme som mitt korte forsøk på Knausgård. Det var ikke så interessant å høre om Ullmanns familieliv og oppvekst, rett og slett.

[Blondie]

Jeg synes i beste fall det er underlig å avskrive Knausgård fordi han har et for priviligert liv, hvertfall. For meg var Min kamp-serien en beskrivelse av enkeltelementer jeg kjenner meg godt igjen i, blant annet den usikkerheten og følelsen av å iaktta livet istedet for å være en del av det.

Jeg leser virkelighetsromaner som selvstendige verk idet jeg leser dem, så leser jeg heller omtaler og bakgrunnshistorier etterpå. Det gjør at jeg kan kose meg med måten de skrives på istedet for å undre meg over hva som er sant og ikke.

[Luftslottet]

Jeg avskrev Knausgård fordi bøkene ikke appellerte til meg, først og fremst, og dernest fordi jeg syns hele fyren er usmakelig. Jeg tar selvkritikk for å diskutere Knausgård uten å ha lest bøkene hans, det er tøysete av meg.

For meg er Knausgård et sidespor, det jeg syns er interessant, er hva dere andre mener om hva som kan rettferdiggjøre utlevering? Høyverdig kunst? Andre hensyn?

[Candy Darling]

Jeg tror kunsten alltid utleverer, ikke bare litteratur. Jeg ser ingen måte å hindre det på i et samfunn jeg ønsker å leve i. Og antagelig er det ikke ønskelig heller. Kunstnere må bruke av seg selv. Det betyr ikke at det skal være helt fritt frem, så ansvaret må nesten ligge på redaktørene.

Det er ikke forbudt å være drittsekk.

[Maverick]

Jeg sitter laglig til for å bli utlevert som ondskapsfull, kynisk og hjerteløs i et eller annet kommende litterært verk, og har allerede begynt å kladde på hevnromanen.

[nokon]

Når det gjeld Vigdis Hjorth, lurer eg veldig på korleis boka ville blitt mottatt viss ikkje Ingunn Økland og Aftenposten hadde satt i gang ei etterforsking av kva som hadde skjedd og ikkje. Eller før Knausgård, for dem saks skuld. Det er familien og Aftenposten som har gått ut med at dette er utlevering. Og eg trur ikkje den gjengse lesar hadde begynt å spekulere i kva som var sjølvopplevd og ikkje, viss ikkje dei hadde fått vite det.

Virkelighetslitteratur - kva er det? Er det Karl Ove som skriv om Karl Ove og Nils-Øivind som skriv om Nils Øyvind? Eller inkluderer det Vigdis som skriv om Bergljot? Eg tenker at den store forskjellen på Knausgård og Hjorth er korleis bøkene i utgangspunktet har blitt fronta. Guava skreiv noko her om korleis ho las Arv og miljø utan å kjenne debatten. Og her er det ikkje forfattaren eller forlaget som har satt i gang debatten om kor vidt det er etisk eller uetisk å bruke denne arvekonflikten i ein roman eller ikkje. Knausgård og Oktober gjekk ut lenge før Min kamp blei skriven og snakka om dette 2000-siders verket om Knausgård sitt liv.

Tidlegare i tråden blei det sagt at det var sitater frå mailer og brev og slikt sommelier brukt, så eg måtte bruke litt tid på å lese meg opp og sjå kva eg hadde gått glipp av. Men Vigdis Hjorth har aldri sagt at dette skal lesast biografisk. Tvert i mot har ho uttalt at dersom det var hennar intensjon, ville ho kalla hovudpersonen for Vigdis, ikkje Bergljot.

Eg synest det er stor forskjell på desse verka, først og framst fordi i Knausgård sitt tilfelle er forfattaren sin intensjon å bli lese biografisk. I Hjorth sitt tilfelle, er forfattaren sin intensjon å bli lese som fiksjon, medan publikum har vald å likevel - etter Ingunn Økland og Aftenposten sine noko tabloide framstillingar - lese boka som biografi.

Vigdis Hjorth har uttalt seg omtrent som Herbjørg Wassmo gjorde på 80-talet, etter Tora-trilogien. Men spekulasjonene har fått heilt andre dimensjonar nå.

[Pamina]

Jeg har ikke mye å tilføre debatten, men må si at jeg smilte godt og lenge av Tom Egelands kommentar på FB.

Sitat:

Tom Egeland
August 9 at 10:29am ·
Ifølge ubekreftede rykter fra et konkurrerende forlag har Bjørn Beltøs halvbror Steffen skrevet en roman som korrigerer Bjørns mildt sagt urimelige fremstilling av moren, faren og stefaren (professor Arntzen). Steffen sier til Aftenposten at han håper romanen ikke utløser noen debatt om familieforholdene, som tross alt er en privatsak.

[Gaia]

Jeg innbiller meg at det som gjør at Arv og miljø har fått såpass mye omtale og regnes som såpass god er at det er en "virkelighetsroman" som i stor grad baserer seg på forfatterens liv. Jeg syns VH er ganske så masende i stilen, og jeg hører og ser for meg forfatteren når jeg leser teksten. At hun kaller seg Bergljot er bare et grep, for den personen som trer frem mellom permene er den samme som jeg har sett i mediene. Litt pompøs, på samme måte som Knausgård, ganske selvopptatt og krevende, og tidvis ganske så retthaversk (selv når hun ikke egentlig vil kommentere verken egen eller søsterens roman). Jeg klarer rett og slett ikke ta en person som gang på gang har behov for å spørre hvorfor andre ikke skjønner hennes "beveggrunner" for å handle på den ene eller den andre måten helt seriøst. Men nå leser jeg også Arv og miljø på samme måten som det ser ut til at ganske mange av anmelderne leser Fri vilje - med et snev av motstand og uvilje. Jeg-personen Bergljot er foreløpig veldig lett å mislike. Mens jeg-personen Nina er noe jeg mye lettere kan like. Jeg er spent på om det endrer seg underveis.

[Agent Scully]

Så interessant, Gaia. Jeg sitter med mye sympati for Bergliot etter bok1 og er spent på om det endrer seg med bok2. Jeg har en tendens til å være enig med siste taler ...

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg innbiller meg at det som gjør at Arv og miljø har fått såpass mye omtale og regnes som såpass god er at det er en "virkelighetsroman" som i stor grad baserer seg på forfatterens liv. Jeg syns VH er ganske så masende i stilen, og jeg hører og ser for meg forfatteren når jeg leser teksten. At hun kaller seg Bergljot er bare et grep, for den personen som trer frem mellom permene er den samme som jeg har sett i mediene. Litt pompøs, på samme måte som Knausgård, ganske selvopptatt og krevende, og tidvis ganske så retthaversk (selv når hun ikke egentlig vil kommentere verken egen eller søsterens roman). Jeg klarer rett og slett ikke ta en person som gang på gang har behov for å spørre hvorfor andre ikke skjønner hennes "beveggrunner" for å handle på den ene eller den andre måten helt seriøst. Men nå leser jeg også Arv og miljø på samme måten som det ser ut til at ganske mange av anmelderne leser Fri vilje - med et snev av motstand og uvilje. Jeg-personen Bergljot er foreløpig veldig lett å mislike. Mens jeg-personen Nina er noe jeg mye lettere kan like. Jeg er spent på om det endrer seg underveis.

Intesssant.
Jeg hører på arv og miljø nå. Og har lyst til å filleriste Astrid.
Mens forståelsen for hvorfor Bergliot er som hun er bare øker.
At det er forfatteren selv som leser gir det hele mer liv.

[Guava]

Jeg kjenner meg veldig igjen Gaia, men har lurt på om jeg hadde tenkt annerledes om jeg visste at dette var virkelighetsforankret hos forfatter da jeg leste.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg, på den annen side, var positivt overrasket over kvaliteten på Arv og miljø. Jeg liker ikke forfatterskapet hennes generelt, men synes denne hadde en en annen dimensjon. Jeg ser på gjentagelsene og usammenhengenheten som et grep for å fremstille jegpersonens sinnstilstand.

Jeg og. Passet godt i sammenhengen.

[Agent Scully]

Jeg har lest for fort kjenner jeg. Kan noen hjelpe meg? Jeg-personen til Helga Hjort (Nina? - lillesøsteren) Er det hun som har mest kontakt med Vigdis/Bergliot? Eller minst?

[pippo]

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully, her.

Jeg har lest for fort kjenner jeg. Kan noen hjelpe meg? Jeg-personen til Helga Hjort (Nina? - lillesøsteren) Er det hun som har mest kontakt med Vigdis/Bergliot? Eller minst?

Det er vel Astrid, som er jurist og har mest kontakt med Bergljot som er jeg-person i søsterboken.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av pippo, her.

Det er vel Astrid, som er jurist og har mest kontakt med Bergljot som er jeg-person i søsterboken.

Nei, Nina=Åsa, altså hun som har minst kontakt med Bergljot/Vera (Vigdis).

[Normy]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Nei, Nina=Åsa, altså hun som har minst kontakt med Bergljot/Vera (Vigdis).

Ah, takk for oppklaring. Tok det som en selvfølge at det var Astrid.

[Agent Scully]

Veldig veldig interessant å ha lest begge bøker. Fri vilje er jo ikke noe stort litterært verk men likevel veldig kraftfullt. Begge parter tillegger den andre parten intensjon og overlegg. Nei, hva skal man si ...Som tilsvar og oppreisning til Far fungerer Fri Vilje ypperlig etter min mening. Kanskje Vigdis søker å finne et svar på hvorfor hun er blitt slik en crazy bitch, mens Helga bare fører bevis for at hun er det, uten å se på noe motiv annet enn fri (vond) vilje.

[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av Normy, her.

Ah, takk for oppklaring. Tok det som en selvfølge at det var Astrid.

Jeg og antok det først men ble usikker etter hvert.

[Pebbles]

Diagnostisering av Vigdis Hjorth i Morgenbladet:

https://morgenbladet.no/2017/08/elin...ampaign=buffer

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Du tror det er det Knausgårds bokserie handler om? Det kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Familieliv og (andre former for) overgrep er sentrale tema hos ham også, om det nå er det som kan legitimere slik utlevering. (Sitter i møte, så helt kort svar.)

Enig. Jeg er så utrolig lei av folk som skal mene masse om bøkene til Knausgård uten å ha lest dem, at jeg orker knapt å kikke innom denne tråden som handler om noe helt annet.