Den frivillige redningstjenesten og dugnadsåndens betydning i samfunnet

[Polyanna]

Ja, jeg syns det er gøy og interessant å bidra på skolen, på den måten jeg får gjøre det, og mannen kunne sikkert BODD på den derre hersens fotballbanen (ikke jeg, som dere kanskje skjønner...), så der blir vi nok sett på som sånne som bidrar. På friidrett, karate og de andre ørten tingene de har vært innom så er vi med på det obligatoriske og heller ikke det uten litt sukk og stønn. Så der blir vi sikkert IKKE sett på som sånne som bidrar. Jeg har knapt sett noen av sønnens fotballkamper, og kjenner ingen av foreldrene, de syns sikkert jeg er en unnasluntrer av klasse.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, jeg syns det er gøy og interessant å bidra på skolen, på den måten jeg får gjøre det, og mannen kunne sikkert BODD på den derre hersens fotballbanen (ikke jeg, som dere kanskje skjønner...), så der blir vi nok sett på som sånne som bidrar. På friidrett, karate og de andre ørten tingene de har vært innom så er vi med på det obligatoriske og heller ikke det uten litt sukk og stønn. Så der blir vi sikkert IKKE sett på som sånne som bidrar. Jeg har knapt sett noen av sønnens fotballkamper, og kjenner ingen av foreldrene, de syns sikkert jeg er en unnasluntrer av klasse.

Neisj, det tror jeg ikke. De fleste av oss kjenner på behovet for en pustepause, og det er helt sikkert flere enn oss, som synes det må være OK at en av de pårørende (da gjerne den mest interesserte delen) stiller som sjåfør og heiagjeng til en eller annen idrettsgreie.

Å bake en kake (eller tilsvarende) når noen spør, er bidrag godt som gull.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har knapt sett noen av sønnens fotballkamper, og kjenner ingen av foreldrene

Er det sant? Og dette er eldstesønnen med mange år som spiller? Hos oss har det nesten bikket litt over - jeg gleder meg f.eks. til å se jentenes fotballkamp i kveld UTEN Liv på banen. (Hun spilte søndag og tirsdag, og jeg var selvsagt ringside der også.) Ellers er det litt som hos dere - mannen er hovedtrener for jentene og bruker masse tid på det, mens jeg slarver med de andre foreldrene (har nærmest blitt en fotballfamilie på begge barnas lag) og følger ivrig med fra sidelinja. Jeg har sittet i FAU en periode og gjør det nok igjen. Ikke utenkelig at jeg blir lagleder en dag heller.

Vi stiller alltid opp på dugnader, men noe annet frivillig arbeid kommer jeg nok neppe til å engasjere meg i.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har knapt sett noen av sønnens fotballkamper, og kjenner ingen av foreldrene,

Og du er helt sikker på at dette er greit for gutten din?

Det er foreldre vi aldri ser noe til på laget til snuppa også, og jeg har måttet trøste et par av disse jentene mye fordi de føler seg neglisjert. Jeg er jo fryktelig rett på, så når jeg forteller om sammenbruddene til foreldrene så blir det føyset bort som dramaqueen-tendenser. Og joda; jentene er gode på å skape drama, men jeg synes det er et ganske klart signal om at de ønsker å følges opp tettere.

For det er de samme foreldrene som kommer hver kamp. Og etter mange år så har vi blitt godt kjent og det er riktig så trivelig.

[GinaK]

Oi. Vi har vært støttende her altså. Vi har begge møtt så ofte vi har kunnet på de fleste fotballkamper og det er helt sikkert at det var en av grunnene til at eldstesønnen holdt på med fotball helt til sist nyttår. Da var han 15.

I fjor måtte 05-foreldrene møte på hjemmecupen som vi ikke hadde ansvaret for engang fordi 06-foreldrene var kjent for å ha så dårlig oppmøte. Helt utrolig.

Vi møter på de dugnader vi blir satt til. Men er ikke med på annet frivillig arbeid.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Og du er helt sikker på at dette er greit for gutten din?

Det er foreldre vi aldri ser noe til på laget til snuppa også, og jeg har måttet trøste et par av disse jentene mye fordi de føler seg neglisjert. Jeg er jo fryktelig rett på, så når jeg forteller om sammenbruddene til foreldrene så blir det føyset bort som dramaqueen-tendenser. Og joda; jentene er gode på å skape drama, men jeg synes det er et ganske klart signal om at de ønsker å følges opp tettere.

For det er de samme foreldrene som kommer hver kamp. Og etter mange år så har vi blitt godt kjent og det er riktig så trivelig.

Betyr det at de foreldrene du forteller dette til likevel ikke kommer selv om du har fortalt dem hvor viktig det er for datteren? Det er jo ganske utrolig.

[Pebbles]

Å vise interesse og å være lydhør for å stille opp mer om barnet ønsker det, er naturligvis veldig viktig.

Men gud hjelpe - det er fotballkamper i bøtter og spann. Om vi begge skulle stilt opp på alle fotballkamper, ville det tatt seg dårlig ut målt opp mot eldstemanns sport, der det er konkurranser noen få ganger i året.

Jeg ser på en kamp i ny i ne, mannen ser på noen flere, vis tiller ofte opp og kjører, og fyller bilen opp med barn (som da kommer uten foreldrene sine), og av og til sender vi sønnen vår med noen andre og ingen av oss () ser på kampen.