- Demp ammepresset

[Irma]

Det er interessant å se hvor delt vi er i forhold til dette temaet. Personlig har jeg en følelse av at flertallet av de som føler at ammerpresset er stort, er de som ikke får det til. Kanskje man må oppleve det å mislykkes, for å føle at det eksisterer et ammepress?

Jeg tror egentlig vi snakker om et tema som ikke kan karakteriseres ensidig. Helsepersonell har ulike holdninger, og har svært ulik terskel for å gi råd om å forsøke MME. Vi har både ammepress og ikke ammepress. Jeg er en av de som brukte de tre-fire første månedene i min sønns liv på å slite meg totalt ut som følge av ammeproblemer - og melk som ikke kom. Når man opplever at man kan pumpe til man dauer uten at det kommer melk (med ordentlig dobbeltpumpe,) i tillegg til at ungen er fly forbannet og nekter å ta puppen (ikke så rart kanskje) - og får til svar "det ER melk i puppen din, noe annet er tenknisk umulig" så opplevde iallefall jeg det nærmest som et overgrep. Jeg fikk en svært dårlig start med sønnen min, og angrer i dag på at jeg brukte all min energi (og mere til) på ammingen.

Jeg synes hovedproblemet, og kanskje hovedårsaken til at man karakteriserer tilstanden for ammehysteri - er den manglende informasjonen om MME. Informasjon er vanskelig å få tak i, jeg synes det er alvorlig! Jeg fikk ikke svar på noen av spørsmålene mine vedrørende flaskemating på helsestasjonen. Gudsjelov befant jeg meg på NM, og fikk noe informasjon av andre foreldre der - den gang fantes ikke Flaskeposten. Når Skremmern skriver at vi mødre som opplever det dramatisk å mislykkes med ammingen, som følge av ammepress må gå i oss selv - synes jeg det blir en nærmest latterliggjøring og overforenkling av mekanismene som skjer. At man eksempelvis har problemer med å få tak i informasjon om MME blant helsepersonell synes jeg faktisk er ganske alvorlig. Det hjelper ikke å gå inn i seg selv, så lenge en del i helsevesenet (iallefall ut fra mine opplevelser) forsøker å ignorere at MME finnes.

For øvrig må jeg si at jeg liker begrepet "flaskebarn" svært dårlig. Jeg registrerer at det brukes både av mødre som selv gir flaske, og på nettsiden til flaskeposten. For meg blir dette å definere hele barnet, og det får en helhetlig og dårlig klang i mine ører. Vi sier da aldri "puppebarn"? Men så er jeg litt sær på det området, jeg bruker sjelden ordene alkoholiker eller narkoman heller - fordi jeg synes det definerer mer helhetlig enn jeg liker. Jeg sier "barn som får flaske" og "person med et alkoholproblem".

[tink]

Det er noe galt når mine ellers normale, fornuftige venninner holder på å gå under fysisk og psykisk fordi de ikke får til å amme lillenurket sitt.

Likevel synes jeg verdien av god informasjon om fordelene og viktigheten av amming er så stor at det overskygger hensynet til de som ikke får det til - og kan bli lei seg.

Noen ganger må vi bare gi oss og innse at vi ikke kan få til alt. De aller fleste får til ammingen veldig greit, men det er slitsomt i perioder. Grensa mellom den litt slitsomme starten, og økedøgnene som kan variere i hyppighet og intensitet og fortvilelsen over en sulten baby er hårfin. Gravide og barselkvinner er fulle av hormoner og kanskje ikke alltid helt i stand til å holde en fornuftig avstand til alt som kommer av informasjon.

Er også enig i at flaskeinformasjon bør være lettere tilgjengelig for de som trenger det. Men at dyktige ammehjelpere innen helsesektoren kommer enda lenger opp på lista over viktige tiltak. Det værste er jo følelsen av å ikke få det til, uten å ha fått hjelpa som kan gjøre den store forskjellen.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg tror ingen av dere som har lyktes med å amme følte ammepresset. Jeg vil tippe at det er noe man først ser når man ikke lykkes. Omtret som om man ser presset for å bli "gift" når man er singel, presset for å får barn når man er barnløs osv. Det er en av disse situasjonene der man virkelig er misslykket - og da hjelper det ikke at alt og alle går rundt å prediker ammingens fortreffeligehet.

Vet du hva? Jeg slet med amming. Det var langt fra noen dans på roser, men jeg ville ikke gi opp. Jeg klarte i hhv 9 og 10 måneder.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Det må da være lov til å informere om hvor bra amming er for barnet uten at dette kalles ammepress?

MME er et godt alternativ, ja. Men like bra som morsmelk er det ikke, og det er vel egentlig alle enige om. Og så lenge det er bedre, så bør man anstrenge seg for å få det til.

For noen går det faktisk ikke, og da får man ta i bruk mme. Men man bør ha gjort et ordentlig forsøk på morsmelk først, synes jeg.

Beklager at noen kommer til å bli veldig oppgitt over at jeg klarer å mene dette og i tillegg sier det så rett ut.

Amen.

[Lykken]

Det er forskjell på god og saklig informasjon fra brosjyrer, spebarnsbøker, sykehus og helsestasjon kontra forherligelsen som mange oppfatter det som. Spesielt alle som har fått med seg bruddstykker og mantraer slik at de igjen videreformidler i barselgrupper, vennekrets etc på en dårlig og pressende måte. Slik som jeg hørte på et homeparty; HAR du sluttet å amme etter 8 mnd? Nei, gud, jeg og mannen har bestemt at jeg skal amme i minst 1,5 år fordi det sier man er det BESTE for barnet. Det er allergier i familien, skjønner du, så hvis jeg ammer så lenge så blir ikke barnet allergisk. Er det allergi i familien din også? Ja, da skjønner jeg ikke at du tør å slutte å amme. På sykehuset og på helsestasjonen sa de at kun mme er det beste for barnet, så det så.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Det er allergier i familien, skjønner du, så hvis jeg ammer så lenge så blir ikke barnet allergisk. Er det allergi i familien din også? Ja, da skjønner jeg ikke at du tør å slutte å amme.

Noe av det som var aller tyngst for meg ved å ikke klare og amme, var dette med allergi. Jeg har selv vært plaget av allergi hele livet. Det er vel opplest og vedtatt "på folkemunne" at barn som ammes har mindre risiko for å bli allergisk? Iallefall har jeg i etterkant fått høre at dette ikke stemmer. At man blir allergisk uansett dersom man blir disponert, at amming kanskje kan utsette de verste symtomene noe.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Noe av det som var aller tyngst for meg ved å ikke klare og amme, var dette med allergi. Jeg har selv vært plaget av allergi hele livet. Det er vel opplest og vedtatt "på folkemunne" at barn som ammes har mindre risiko for å bli allergisk? Iallefall har jeg i etterkant fått høre at dette ikke stemmer. At man blir allergisk uansett dersom man blir disponert, at amming kanskje kan utsette de verste symtomene noe.

Ja, litt av poenget med historien er at folk hører bruddstykker og leser og tar til seg det som passer, for denne jenta passet det godt å tilpasse det til at man ikke fikk allergi i det hele tatt dersom man ammet. Forherligelse av amming, og man tar det til inntekt for sin egen selvbevisshet. Måten det sies på veier jo også, og hadde det sittet ei skjør barseldame som ikke fikk til ammingen så var jo poenget at mm er BEST og en tilhørende uforstående holdning til at noen ikke/sluttet å amme. At anbefalingene som nevnt er mye myntet på U-land er noe veldig mange ikke har fått med seg.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg tror ingen av dere som har lyktes med å amme følte ammepresset. Jeg vil tippe at det er noe man først ser når man ikke lykkes.

Jeg ser poenget ditt. Samtidig mener jeg at dersom flere hadde hatt en mor som min (som har fullammet 6 barn, og ammet i tilsammen nesten 10 år) ville de fått til å amme.

Mange er så opptatt av å gå ned fort i vekt at de selv spiser og drikker for lite mens de ammer. Mange kjenner ikke til hvordan de skal unngå såre brystvorter, få til økedøgnene eller få gode rutiner rundt ammingen. Jeg får helt fnatt av den manglende omsorgen som gis nybakte førstegangsmødre når det gjelder amming. Den grusomme brystknopp-videoen med roser og hva_har_du er liksom ikke noen god erstatning for et klokt rolig menneske som kan sitte hos deg og forklare og vise.

Hadde ikke jeg for det første vært 100% hjernevasket av ammepropagandaen og hatt min mor, ville jeg gitt opp. Med min fødselshistorie (hastekeisersnitt med forutgående drama, masse infeksjoner, baby på intensiven, ingen melk på 5 dager, barselspleier som kom og dro meg i brystvortene og sa jeg aldri kom til å få til amming og helt umulig å få hjelp til å legge ungen til, siden jeg tilsynelatende var til bry konstant...) var det ingenting som var gitt i fht at ammingen skulle gå som en lek. Det ville vært deilig å bare la være. Men jeg stolte på kroppen min og at dette kom til å gå, jeg tok det med ro, tenkte på ungen og ammingen før jeg tenkte på å bli tynn igjen, osv.

Neida, jeg VET at ikke alle får det til. det er flere årsaker til det. Psykiske og fysiske. Men når alt kommer til alt er kvinner faktisk bygget for fødsel og amming. (jeg er dårlig på fødsel selv, så jeg har full forståelse for det såre i utsagn av typen "keisersnittbarn har ofte luftveisproblemer"...Jeg hadde ikke frivillig keisersnitt, men føler allikevel på at jeg er en mislykket føderske og DårligMorTM)

Jeg tror at med mer oppfølging og hjelp, mer bruk av ammehjelp og bedre rådgivning, ville dette gått mye bedre. MME er selvsagt det nest beste, men så sant man KAN amme, er vel alle enige om at det er det beste? Akkurat som jeg VET at fødsel er det beste, men må ha MYE oppfølging, råd og hjelp for å våge det ved neste graviditet.

[Mams]

Jeg hadde lite problemer med amminga med de to første, og de problemen jeg hadde fikk jeg hjelp med.
Men når problemene med å amme faktisk var store og førte til konsekvenser for gutten min, vil jeg si at det IKKE var hjelp å få.

Etter 3 mnd hadde jeg ikke hatt en eneste økedag, og hadde allerede prøvd å amme amme amme amme amme osv. Men det var også eneste råd jeg fikk.
Når jeg sa det var forsøkt så fikk jeg nesespray (selv om det IKKE var det jeg ba om) og utdrivingen var ikke problemet.

Morsmelk er det beste, men ikke for en hver pris.
Slik det er nå kommer den ene rporten etter den andre som omtrent stempler barn som får MME som "tapere" allerede før de har fylt året.
De blir mindre smarte, mere syke osv osv osv.

Det er et reelt ammepress.
For alle vil jo gi sitt barn det beste utgangspunkt, og når man ved å gi MME gjør ungen dummere, sykere, feitere osv så sier det seg selv at det gir et økt press.
Men det er et press man ikke merker når ammingen går bra.
Da snakker jeg ikke om såre brystvorter, brystbetennelse osv, men det er faktisk noen som ikke lager nok melk. Da har man et reelt problem sm man ikke kan gjøre så mye med.

[Irma]

Tjorven75:

Sitat:

Det må da være lov til å informere om hvor bra amming er for barnet uten at dette kalles ammepress?

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Likevel synes jeg verdien av god informasjon om fordelene og viktigheten av amming er så stor at det overskygger hensynet til de som ikke får det til - og kan bli lei seg.

Bare for å presisere, jeg er veldig for informasjon om fordelene ved amming. Jeg tror ikke denne informasjonen er hovedårsaken til at en del føler ammepress. Ensidighet, måten skremslespropagandaen fremføres (med fete typer på forsiden av VG om hva som vil skje med barnet dersom man ikke ammer), ubetenksomme kommentarer og manglende informasjon om alternativer tror jeg skaper større følelse av ammepress.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Det er noe galt når mine ellers normale, fornuftige venninner holder på å gå under fysisk og psykisk fordi de ikke får til å amme lillenurket sitt.

Nettopp! Nøyaktig slik føler jeg om ammepresset i Norge, og slike følelser har jeg ikke med mine venninner i utlandet, så det er ingen som helst tvil om at det er noe vesentlig galt med informasjonen eller måten den blir gitt på i Norge vedr. amming. Alle er jo helt tussete når det gjelder dette temaet. Hele spedbarnsperioden synes å dreie seg om amming, amming og amming og den kriiiiiise det er om man ikke får det til eller ønsker det.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det er interessant å se hvor delt vi er i forhold til dette temaet. Personlig har jeg en følelse av at flertallet av de som føler at ammerpresset er stort, er de som ikke får det til. Kanskje man må oppleve det å mislykkes, for å føle at det eksisterer et ammepress?

Det stemmer for meg. Jeg hadde store og langvarige ammeproblemer, og opplevde et veldig ammepress. Mye kom nok fra meg selv, og veldig mye kom fra skriftlige kilder. Blant annet boken til Gro Nylander "Mamma for første gang". I den får man inntrykk av at å amme=å være mor. Hun beskriver i den boka et tilfelle der hun faktisk anbefalte å slutte å amme, men jammen trosset moren det rådet og ga seg ikke. Altså, budskapet var "slutt aldri" (det var ihvertfall sånn jeg leste det). Heldigvis hadde jeg en god ammerådgiver og en ok helsesøster som ga meg støtte i at det til slutt var riktig å gi seg. Jeg trengte den støtten.

Ellers er jeg selvsagt helt enig i at MM er best, og jeg vil prøve hardt å få til ammingen denne gangen også. Men jeg håper jeg ikke blir like deprimert som sist om jeg ikke får det til denne gangen heller. Det er mer ved å være mor enn å amme.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det er interessant å se hvor delt vi er i forhold til dette temaet. Personlig har jeg en følelse av at flertallet av de som føler at ammerpresset er stort, er de som ikke får det til. Kanskje man må oppleve det å mislykkes, for å føle at det eksisterer et ammepress?

Tror du kan ha et poeng her, men jeg som bodde i Nederland (og fødte der) merket ganske kjapt at det var en heeeeelt annen holdning til amming og MME der enn i Norge. Jeg fikk bøkene til Nylander da jeg gikk gravid av gode venninner, og jeg følte at ammingen var virkelig noe jeg bare måtte få til. Jeg la også fort merke til at mine gravide venniner diskuterte amming lenge før barnet (og evt. hinder for amming ble oppdaget) ble født, og drev og planla og snakket om hvor lenge de skulle amme, hvor viktig det var å amme for å få friske barn osv.

Min søster i Norge og jeg fødte med 14 dagers mellomrom og vi slet begge med ammingen (arvelig kanskje?) og hun slet verre enn meg. Jeg sluttet ammingen av egen fri vilje og med god informasjon om begge alternativer. I Nederland oppfordres det også til amming -selv om mange velger å ikke tro det. Jeg kom til Norge med flaskene mine og blid og fornøyd, og møtte min søster utslitt, gråtende, blodige såre pupper, en unge som ikke fikk nok mat og skrek døgnet rundt - og en ammehjelp som bare sa "bare hold ut litt til du, så skal du se det går bra! " Søsteren min hadde rett og slett ikke noe liv, og hun var dypt ulykkelig. Slik skal det IKKE være. Hverken mor eller barn har godt av slik misforstått krampe-amming. Hun turde ikke en gang bli med meg på café fordi hun måtte være hjemme til hun skulle amme fordi hun måtte ha pute og ditt og datt fordi det gjorde så fryktelig vondt....

Til historien hører at hun stoppet med ammingen hun også - og fikk opp øyene på hvor koselig det er, og skal være ,å ha baby.