Hvem kan bo i en skilsmisseleilighet?

[-ea-]

De fleste har skilt seg fordi de er uenige om en eller flere ting, him. Så jeg tror ikke det er så rosenrødt (i praksis) å bo så tett på hverandre. Da kan man nesten like gjerne fortsette å bo sammen, ihvertfall hvis man har stor bolig fra før av (og har man ikke det så tviler jeg på at man har økonomi til å kjøpe seg inn i denne blokka)

Jeg baserer mitt utsagn her på egne samlivsbrudd som jeg pleier si har forløpt ganske udramatisk og at vi har skiltes som gode venner. Men alt er relativt og jeg ville likevel ikke hatt de så tett innpå meg - og det er gjensidig ref. mitt første innlegg i tråden.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Var den til meg him?
I så fall tror jeg ikke du skjønte hva jeg mente.

Nei, den var til -ea-

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

De fleste har skilt seg fordi de er uenige om en eller flere ting, him. Så jeg tror ikke det er så rosenrødt (i praksis) å bo så tett på hverandre. Da kan man nesten like gjerne fortsette å bo sammen, ihvertfall hvis man har stor bolig fra før av (og har man ikke det så tviler jeg på at man har økonomi til å kjøpe seg inn i denne blokka)

Jeg er helt enig med deg. Jeg klarer ikke å se for meg en situasjon hvor jeg og mannen hadde blitt skilt og dette hadde fungert. Og hvis det hadde fungert, kunne vi like gjerne ha vært gift.

MEN, det jeg sier er jo at jeg antar at andre kan oppleve det anderledes - og for å eksemplifisere det så tror jeg som sagt at jeg og mannen hadde samarbeidet helt greit i en "ungene går inn og ut" mellom foreldrene, samtidig som jeg presiserer at vi sikkert ville hatt utfordringer med det økonomiske samarbeidet i en slik setting. Jeg synes ikke det er utenkelig (selv om det er fjernt fra min situasjon) at noen hadde opplevd et slik opplegg som greit.

[GinaK]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er helt enig med deg. Jeg klarer ikke å se for meg en situasjon hvor jeg og mannen hadde blitt skilt og dette hadde fungert. Og hvis det hadde fungert, kunne vi like gjerne ha vært gift.

Samme her.
Eller, jeg vet fra det mannen har sagt om Xkona si. Det handler like mye om å ikke ha noe ønske om å verken se eller vite noe om henne og alt rundt henne.
Jeg hadde ikke kunnet bo sånn jeg heller. Hadde blitt nervevrak.

[goldnugget]

Jeg tror ikke det ville vært så enkelt og låse døra annenhver uke. Barna burde gå fritt frem og tilbake synes jeg, men foreldrene MÅ ikke det da....

[IOA]

Dette er en løsning som fordrer veldig godt samarbeid og klare avtaler. Hadde jeg vurdert en sånn løsning, tror jeg faktisk jeg hadde spurt meg selv om vi ikke like gjerne kunne bodd sammen i samme leilighet.

Folk er forskjellige, og brudd er forskjellige. Det hadde snødd i helvete før jeg hadde vurdert en sånn løsning med min eks, for å si det sånn. Han besøker ungene i vårt hus ca en gang i måneden, og da syns jeg at jeg er grei (og i tillegg rømmer jeg huset).

[millact]

Opprinnelig lagt inn av IOA, her.

Folk er forskjellige, og brudd er forskjellige. Det hadde snødd i helvete før jeg hadde vurdert en sånn løsning med min eks, for å si det sånn. Han besøker ungene i vårt hus ca en gang i måneden, og da syns jeg at jeg er grei (og i tillegg rømmer jeg huset).

En slik ordning har vi også. Spiser noen ganger elefanter.

[Storm]

Jeg synes det er fint at arkitekter tenker kreativt ift «moderne» familier og synes det er supert om noen får det til å funke, selv om det åpenbart ikke er for alle. Eksen og jeg kunne sikkert klart det om det, men han har en ny kone og to små barn, så hans del måtte vært mye større, og jeg tviler på om hans nye kone hadde vært så spesielt interessert.

Men, da jeg så denne saken, sendte jeg linken til kjæresten min, for for oss hadde det nemlig vært noe! Vi er særboere nå, og velger å ikke flytte sammen ennå av hensyn til barna og fordi vi ikke nødvendigvis tror det hadde funket sånn superbra å slå sammen familiene våre med mine og dine barn, i hvert fall ikke ennå. Men med en slik bolig kunne vi voksne hadde soverommet i midten, og så fremdeles hadde «vår egen» familie på hver vår side, og med mulighet til å ha felles middager, hjelpe hverandre med barnepass osv. Jeg tror faktisk det kunne funket strålende.

[zinatara]

Jeg tror at det fort blir konflikter dersom man ikke har godt definerte grenser og ansvarsfordeling i en sånn leilighet. Det kan jo ikke være slik at begge foreldrene må ha nok mat i kjøleskapet til å lage middag til et ukjent antall barn hver dag eller at man alltid må spørre exen om det passer at man jobber overtid eller drar på besøk til venner om kvelden. En ting er å noen ganger måtte spørre om å bytte litt på eller hjelpe hverandre, men dersom det krever bortimot daglig kommunikasjon tror jeg det fort blir konflikt.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Jeg tror at det fort blir konflikter dersom man ikke har godt definerte grenser og ansvarsfordeling i en sånn leilighet. Det kan jo ikke være slik at begge foreldrene må ha nok mat i kjøleskapet til å lage middag til et ukjent antall barn hver dag eller at man alltid må spørre exen om det passer at man jobber overtid eller drar på besøk til venner om kvelden. En ting er å noen ganger måtte spørre om å bytte litt på eller hjelpe hverandre, men dersom det krever bortimot daglig kommunikasjon tror jeg det fort blir konflikt.

For ørn kan det nok bli det, for abdre ikke.
Vi hadde daglig kontakt , for oss gikk det helt fint.