Når mor forlater barnet sitt ...

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Og jeg tror barna her det best med ett fast hjem.

Da er vi uenige.
Uansett ville det vært umulig for oss å bestemme hvem som da skulle vært dette faste hjemmet.
Jeg er også uenig i at det blir som en kasteball, jeg har sett mange varianter av 50/50 som har fungert utmerket. Det krever en del av foreldrene, men for mine barn er jeg overbevist om at det ville vært den beste løsningen.

[Maz]

Jeg har en masse fordomsfulle tanker jeg som de fleste i slike situasjoner. Jeg tror nok samfunnet fordømmer en mor som flytter ut og overlater omsorgen til far såpass sterkt at det er noe som ofte er veldig gjennomtenkt. Å innse at far kan være en bedre omsorgsperson enn en selv er modig.

Jeg har det med å tro mor må ha store problemer, for å ta det valget, men jeg inser at det bare er overspekulasjoner fra min side.

Jeg tror også 50-50 er mere for foreldrene enn for barna.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Jeg tror nok samfunnet fordømmer en mor som flytter ut og overlater omsorgen til far såpass sterkt at det er noe som ofte er veldig gjennomtenkt. Å innse at far kan være en bedre omsorgsperson enn en selv er modig.

Det trenger ikke nødvendigvis være at mor innser at far er en bedre omsorgsperson. I mitt tilfelle var det rent praktiske grunner til at mor valgte å flytte og la barna bli boende igjen i huset hos far. Mor ville ikke kunne beholde huset og både mor og far ønsket at barna skulle bo der de alltid hadde bodd. Mor flyttet i leilighet i gangavstand fra gamlehuset.

Jeg kan ikke huske en eneste gang at denne ordningen ble fordømt av samfunnet. Først når jeg leser slike tråder som denne så innser jeg at jeg kan ha gått glipp av noe.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Da er vi uenige.
Uansett ville det vært umulig for oss å bestemme hvem som da skulle vært dette faste hjemmet.
Jeg er også uenig i at det blir som en kasteball, jeg har sett mange varianter av 50/50 som har fungert utmerket. Det krever en del av foreldrene, men for mine barn er jeg overbevist om at det ville vært den beste løsningen.

Enig med Blondie. Hvorfor i alle dager er barnet mer en "kasteball" om han/hun bor en uke på hvert sted, enn om han/hun må flytte hit og dit annenhver helg og en gang i uka? Men denne diskusjonen gidder jeg ikke gå tungt inn i en gang til. Får nøye meg med å nok en gang innse at fordommene er store når det gjelder 50/50-løsninger.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Enig med Blondie. Hvorfor i alle dager er barnet mer en "kasteball" om han/hun bor en uke på hvert sted, enn om han/hun må flytte hit og dit annenhver helg og en gang i uka? Men denne diskusjonen gidder jeg ikke gå tungt inn i en gang til. Får nøye meg med å nok en gang innse at fordommene er store når det gjelder 50/50-løsninger.

Fordi da har barnet et fast hjem =stabilitet.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fordi da har barnet et fast hjem =stabilitet.

Fast hjem = stabilitet? Sånn generelt?

Nesten så jeg hadde følt for å le, om ikke temaet var for alvorlig. Jeg synes det er en gammel klisje som overhodet ikke trenger ha rot i virkeligheten.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Fast hjem = stabilitet? Sånn generelt?

Nesten så jeg hadde følt for å le, om ikke temaet var for alvorlig. Jeg synes det er en gammel klisje som overhodet ikke trenger ha rot i virkeligheten.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Fast hjem = stabilitet? Sånn generelt?

Nesten så jeg hadde følt for å le, om ikke temaet var for alvorlig. Jeg synes det er en gammel klisje som overhodet ikke trenger ha rot i virkeligheten.

Bare le du. Ja, ett hjem betyr mer stabilitet enn to hjem. Nå diskuterer jeg altså ordninger i funksjonelle, "normale" hjem. Det at barnet låses ute og må sove på gaten eller hos tilfeldige bekjente, blir en annen sak.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fordi da har barnet et fast hjem =stabilitet.

Når foreldrene ikke bor sammen har barnet uansett to hjem. At den ene forelderen blir redusert til en perifer besøksperson tror ikke jeg er det bste. 50/50 hos hver kan være veldig stabilt, det. Og barnet opprettholder like god kontakt med begge foreldrene.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fordi da har barnet et fast hjem =stabilitet.

Men kan ikke stabilitet også være å fortsatt kunne tilbringe like mye tid med begge foreldrene?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Men kan ikke stabilitet også være å fortsatt kunne tilbringe like mye tid med begge foreldrene?

Men det gjør de ikke. De er fremdeles en hel uke borte fra mor, og en hel uke borte fra far.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men det gjør de ikke. De er fremdeles en hel uke borte fra mor, og en hel uke borte fra far.

Det trenger de slett ikke være. Hvis foreldrene bor nær hverandre, kan barna være innom begge steder når de vil, ihvertfall når de er i skolealder. Jeg snakker ikke om babyer og helt små barn. Vet ingen som anbefaler en uke på hvert sted for så små.
Jeg har hatt delt omsorg for relativt store barn i flere år nå, og jeg tror aldri det har gått en uke uten at jeg har sett dem (eller en uke uten at de har truffet faren sin).

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det trenger de slett ikke være. Hvis foreldrene bor nær hverandre, kan barna være innom begge steder når de vil, ihvertfall hvis de er i skolealder. Jeg snakker ikke om babyer og helt små barn. Vet ingen som anbefaler en uke på hvert sted for så små.

Jeg synes ikke den ordningen er OK uansett alder. Spiller litt rolle om foreldrene bor to hus tett i tett, men slik pleier det ikke å være, og barnet har likefullt to hjem istedet for ett.

[Olympia]

Som nevnt før, så synes jeg barn uansett har to hjem. Og det tror jeg enhver "helgepappa" også ville sagt, at hans hjem også er et hjem. Det er bare et hjem der det tilbringes mindre tid i. I stedet for at barna tilbringer fast annenhver uke der, så tilbringer de fast annenhver helg der. Og litt til, ofte. Det er faktisk ikke så stor forskjell. Men som sagt, denne diskusjonen har vi hatt før, og ingen ble enige der heller.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Som nevnt før, så synes jeg barn uansett har to hjem. Og det tror jeg enhver "helgepappa" også ville sagt, at hans hjem også er et hjem. Det er bare et hjem der det tilbringes mindre tid i. I stedet for at barna tilbringer fast annenhver uke der, så tilbringer de fast annenhver helg der. Og litt til, ofte. Det er faktisk ikke så stor forskjell. Men som sagt, denne diskusjonen har vi hatt før, og ingen ble enige der heller.

Leter du virkerlig etter en like optimal løsning som før samlivsbruddet? Det lar seg ganske enkelt ikke gjøre! Barna er taperne uansett situasjon, men av to onder, så mener jeg at ett fast hjem, et sted å henge hatten, er bedre enn to. Jeg synes ikke at helgemamma el pappa blir hjem nr. 2, for det er det for liten tid. Ingen ordning pr. dags dato fungerer optimalt i mine øyne.