Er det veldig dyrt å la lysene stå på i alle rom? Pluss ranting om rotete tenåringer

[Polyanna]

Jo, ja, men det skader likevel ikke å gjøre dem oppmerksomme på at det faktisk er det de signaliserer. Mine er såpass empatiske at jeg i alle fall monner litt med en sånn påminnelse.

Og kanskje man oppdrar dem til å ikke bli sånne voksne som setter koppen på benken på kontoret, og antar at noen andre får den inn i oppvaskmaskinen....

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jo, ja, men det skader likevel ikke å gjøre dem oppmerksomme på at det faktisk er det de signaliserer. Mine er såpass empatiske at jeg i alle fall monner litt med en sånn påminnelse.

Og kanskje man oppdrar dem til å ikke bli sånne voksne som setter koppen på benken på kontoret, og antar at noen andre får den inn i oppvaskmaskinen....

Det er sant. Jeg har jo forklart det, og tror det hjalp litt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Da jeg var 11 fikk jeg ny stemor, og det skar seg først ganske grundig. Hun syns nok at jeg var temmelig dårlig oppdratt, og reagerte på en del ting jeg gjorde (eller ikke gjorde). Jeg på min side syns det var fryktelig frustrerende å forholde meg til irritasjonen fra et nytt menneske som reagerte på ting jeg aldri hadde fått høre noe om tidligere. Vi fant ut av det altså, og nå er hun en av mine yndlingspersoner.

Så når to familier flytter sammen så er det jo gi og ta, begge veier. Jeg syns du skal snakke med samboeren din først, og at dere legger en felles slagplan. Også bør dere kanskje ha et felles familiemøte hvor alle får sagt sitt, og sette regler i fellesskap? Det kan jo hende at dere gjør ting som er frustrerende for den andre delen av familien også, som å mase om lyset.

Ser den og det har jeg også tenkt mye på. Men vi har bodd sammen i over 2 år nå og har et nært og godt forhold, så jeg tror nok ikke det gjør noe at jeg sier fra på en fin måte. Sambo er alltid med i diskusjonene og verken han eller jeg gjør noe særlig forskjell på barna.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Ser den og det har jeg også tenkt mye på. Men vi har bodd sammen i over 2 år nå og har et nært og godt forhold, så jeg tror nok ikke det gjør noe at jeg sier fra på en fin måte. Sambo er alltid med i diskusjonene og verken han eller jeg gjør noe særlig forskjell på barna.

Jada, jeg tror du greier å være fin og respektfull på dette altså. Ville bare nevne det som en liten påminning. Det er ikke så greit å være å den siden som alltid forventes å tilpasse seg, selv om det er på sin plass.

Jeg har et barn av samme kaliber, som også legger buksa ved siden av skittentøyskurven, lar skapdøra til speilskapet der tannbørstene står konstant stå åpen, lar epleskrotter stå igjen på stuebordet (han steller dem på høykant da, slik at det fuktige ikke kommer borti bordet, det skal han ha) osv. Når vi minner ham på det sier han "åja!" og rydder opp etter seg, men det må minnes på igjen, og igjen og igjen og igjen.