"Den mentale belastningen" - gjelder dette i Norge?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Eller man er enebarn med to syke foreldre i tredve år. Kjempelett å velge bort.

Mine foreldre er egentlig ganske tydelige på at de ikke vil være noen byrde om de skulle bli pleietrengende.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Mine foreldre er egentlig ganske tydelige på at de ikke vil være noen byrde om de skulle bli pleietrengende.

Nei, det vil ikke jeg heller, men antakeligvis vil jeg bli det for barna mine likevel. I det minste er de tre stykker.

[007]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Mine foreldre er egentlig ganske tydelige på at de ikke vil være noen byrde om de skulle bli pleietrengende.

Det er de aller, aller fleste foreldre tydelige på. Det var min forelder også. Men når de ligger på akuttmottaket med brudd i lårbeinet, har vondt og er redd, da vil de gjerne at de nære blir kontaktet. Og kommer til sykehuset med en bag med klær, toalettsaker og briller.
Og så trenger de kanskje hjelp til å flytte fra eneboligen til en eldrebolig, fordi de ikke klarer vedlikeholdet lenger. Eller trappene. Og huset må selges, med megler, rydding og visning. Og senere pakking, kasting, kjøring. De vil ikke være til byrde, men de trenger jo hjelp. Og hvem skal hjelpe?

Når de først har havnet på sykehjem er behovet for praktisk hjelp mindre, men den mentale belastningen er der likevel. Og det er ofte mange tøffe år mellom frisk og førlig til sykehjemspasient.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det er de aller, aller fleste foreldre tydelige på. Det var min forelder også. Men når de ligger på akuttmottaket med brudd i lårbeinet, har vondt og er redd, da vil de gjerne at de nære blir kontaktet. Og kommer til sykehuset med en bag med klær, toalettsaker og briller.
Og så trenger de kanskje hjelp til å flytte fra eneboligen til en eldrebolig, fordi de ikke klarer vedlikeholdet lenger. Eller trappene. Og huset må selges, med megler, rydding og visning. Og senere pakking, kasting, kjøring. De vil ikke være til byrde, men de trenger jo hjelp. Og hvem skal hjelpe?

Når de først har havnet på sykehjem er behovet for praktisk hjelp mindre, men den mentale belastningen er der likevel. Og det er ofte mange tøffe år mellom frisk og førlig til sykehjemspasient.

Jeg sier jo ikke at jeg ikke skal hjelpe dem, for det skal jeg selvfølgelig. Men den dagen de ikke klarer å bo hjemme så er de så dårlig at de må på pleiehjem, de bor slik at de ikke trenger å flytte til noen eldrebolig. Og før det vil det jo være mulig å få hjemmehjelp bl.a. Min mor har en venninne som fikk slag for et par år siden, og hun får mye hjelp fra hjemmesykepleien og har noen som vasker for seg. Hun er ikke umyndiggjort, men får den hjelpen hun trenger sånn at hun kan fortsette å bo hjemme. Ingen av hennes barn bor her så da må det jo bli sånn.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg sier jo ikke at jeg ikke skal hjelpe dem, for det skal jeg selvfølgelig. Men den dagen de ikke klarer å bo hjemme så er de så dårlig at de må på pleiehjem, de bor slik at de ikke trenger å flytte til noen eldrebolig. Og før det vil det jo være mulig å få hjemmehjelp bl.a. Min mor har en venninne som fikk slag for et par år siden, og hun får mye hjelp fra hjemmesykepleien og har noen som vasker for seg. Hun er ikke umyndiggjort, men får den hjelpen hun trenger sånn at hun kan fortsette å bo hjemme. Ingen av hennes barn bor her så da må det jo bli sånn.

Hvis de får plass i eldrebolig eller på pleiehjem så. Mange eldre står jo årevis i kø for å få plass. Og hjemmesykepleien er virkelig ikke en dans på roser enkelte steder. De er gjerne forsinket stadig vekk, og rldre som feks trenger hjelp til å komme seg opp av sengen om morgenen blir liggende i mange timer, gjerne i sin egen avføring.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Hvis de får plass i eldrebolig eller på pleiehjem så. Mange eldre står jo årevis i kø for å få plass. Og hjemmesykepleien er virkelig ikke en dans på roser enkelte steder. De er gjerne forsinket stadig vekk, og rldre som feks trenger hjelp til å komme seg opp av sengen om morgenen blir liggende i mange timer, gjerne i sin egen avføring.

Hvis problemene i eldreomsorgen i en kommune er så store, ville jeg tenkt at min energi ville vært best brukt ved å endre systemet. Ikke glatte over problemene ved å gjøre helsevesenets jobb. Samfunnsøkonomisk er det bedre at kvinner er i jobb og betaler skatt, ikke at hver og en sliter seg ut på ubetalt omsorgsarbeid.

Eksemplene som 007 nevner, med bæring av tunge varer og følge til sykehus, er annerledes. De *kan* velges bort, men det å gi den ekstra hjelpen øker livskvaliteten. Men å ligge i sin egen avføring går på helsa løs, og vi (kvinner) bør ikke godta at oppgaver av den typen nedprioriteres av kommunen fordi så mange eldre har døtre.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Hvis problemene i eldreomsorgen i en kommune er så store, ville jeg tenkt at min energi ville vært best brukt ved å endre systemet. Ikke glatte over problemene ved å gjøre helsevesenets jobb. Samfunnsøkonomisk er det bedre at kvinner er i jobb og betaler skatt, ikke at hver og en sliter seg ut på ubetalt omsorgsarbeid.

Eksemplene som 007 nevner, med bæring av tunge varer og følge til sykehus, er annerledes. De *kan* velges bort, men det å gi den ekstra hjelpen øker livskvaliteten. Men å ligge i sin egen avføring går på helsa løs, og vi (kvinner) bør ikke godta at oppgaver av den typen nedprioriteres av kommunen fordi så mange eldre har døtre.

Jeg tror vi alle må ta inn over oss at vår store 68-er foreldregenerasjon er alt for mange i forhold til senere kull til at man kan belage seg på full omsorg fra det offentlige.

Det spiller ikke rolle hvor mye penger og rettigheter myndighetene forankrer i lovs form, vi har ikke nok folk.

Menn må mer på banen, det er eneste løsning faktisk.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror vi alle må ta inn over oss at vår store 68-er foreldregenerasjon er alt for mange i forhold til senere kull til at man kan belage seg på full omsorg fra det offentlige.

Det spiller ikke rolle hvor mye penger og rettigheter myndighetene forankrer i lovs form, vi har ikke nok folk.

Menn må mer på banen, det er eneste løsning faktisk.

Når vi blir stadig færre folk i arbeidsdyktig alder, så er ikke løsningen å ta flere ut av arbeidslivet for å drive ulønnet omsorgsarbeid (hel- eller deltid), men å finne mer effektive måter å drive omsorgsarbeidet på. Kanskje betyr det at man må flytte tidligere til sentralt plasserte omsorgsboliger, kanskje betyr det at vi alle må betale litt mer i skatt, kanskje betyr det at middag kl 12 og tidlig legging er bra nok.

Ellers syns jeg at forsøkene som er gjort med at studenter får billige hybler på aldershjem mot at de hjelper til med forefallende arbeid, høres spennende ut. Det ser jo også ut som om de har fått med en del unge menn på dette også: https://www.nrk.no/vestfold/flytter-...ter-1.13742216