Burde vi snakke om endringene i barselpermisjonen?

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

så lenge mødre drar kjønnskortet og bruker graviditet og fødsel som en brekkstang for redusert stilling og større permisjonsprosent, tror jeg nesten vi bare må akseptere at det kommer noen ulemper i dette kjølvannet.

"Brekkstang" altså? Man trenger ikke brekkstang når det er en rettighet man har, som også fedre kan ta ut. Denne formen for likestillingskamp må kjempes i hjemmet, og da er det først og fremst menn som må gjøre jobben.

Menn er merkelig fraværende i disse spørsmålene.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

"Brekkstang" altså? Man trenger ikke brekkstang når det er en rettighet man har, som også fedre kan ta ut. Denne formen for likestillingskamp må kjempes i hjemmet, og da er det først og fremst menn som må gjøre jobben.

Menn er merkelig fraværende i disse spørsmålene.

Ja? For mange tror jeg at føde- og ammefanen holdes høyt. Hvordan kan menn argumentere MOT kvinner som mener seg berettiget til å være lengst hjemme eller være den som jobber redusert, når fødsel og amming og bekkenløsning brukes som argumenter? Det er jo ikke sånn at vi kommer dit at menn føder barn (hvertfall ikke i vår levetid), og jeg skjønner godt at man ikke helt klarer å stå på krava når det biologiske prinsipp føres som argument.

Igjen, jeg tror dette i stort er med på å holde likestillingen i arbeidslivet tilbake, dessverre. Husk at for at en gruppe skal FÅ mer, må en annen få mindre. Det hjelper ikke med menn på banen, hvis kvinner ikke vil ha dem der.

Jeg kjenner flere tilfeller hvor det er kvinner som reduserer stilling og tar brorparten av permisjonen, selv om de har høyest inntekt (inntektsfordeling er ofte argumentet for hvorfor en familie ordner seg med mor hjemme). Jeg tenker ikke umiddelbart at det BARE er far som må tenke nytt.