Tenåringssjokket - overvåkning

[Høst]

Tja - Jeg har to apple id-er. Den ene er min private, den bruker jeg på mine appleting. Den andre er da Knøttets (3 år) ipad, Juniors (8 år) iphone og ipad, Veslas (16 år) iphone og mannens iphone koblet opp mot.

Siden jeg har tilgang på denne appleid-en, har jeg mulighet for å finne ut hvor samtlige devicer er til enhver tid (forutsatt batteri og dekning), jeg kan slette innholdet på de og stenge de. Jeg kan spille lyd på de som gjør at man finner de når mistet.

På småtassene sine devicer har jeg selvsagt full tilgang. Ikke på Veslas (men på mannens, han synes det er kjekt at jeg fikser slike tekniske ting).

Jeg bruker støtt og stadig muligheten til å se hvor de er. Også mannen og Vesla. Hvorfor ikke? De vet om at muligheten er der, de kan også se andre devicer, og de er ikke dummere teknisk enn at de vet hvordan de skal skru det av. Jeg ser ikke problemet. Praktisk å ha, og når Vesla var yngre, greit å sjekke hvor hun var innimellom.

I en periode da hun var yngre satte jeg opp devicene slik at meldinger som gikk ut/kom inn til Veslas telefon, også kom inn til min ipad. Hun var klar over det, og kunne velge å ikke akseptere det, men da ville også telefonen blitt tatt fra henne.

Jeg har vurdert gps-brikke i Juniors skolesekk (han hadde gps-klokke før, men den hadde håpløs batteritid), men ikke funnet den riktige enda - han er en vimsekopp og må innimellom hentes, og vi har stort sett veldig stramme tidsrammer (men det blir bedre over nyttår) så hvis gps-en sier at han er på skolen vil det være enklere å få tak i ham.

Til tross for alt dette, så føler ikke ungene seg overvåket. Det kunne ikke falle meg inn å møte opp noe sted for å vise at jeg "kan det", jeg snoker ikke rundt på tingene deres, jeg kontakter ikke vennene deres. Hvis Vesla ikke var der hun sa hun skulle være, så tok jeg evt det når hun kom hjem.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Jeg bruker støtt og stadig muligheten til å se hvor de er. Også mannen og Vesla. Hvorfor ikke? De vet om at muligheten er der, de kan også se andre devicer, og de er ikke dummere teknisk enn at de vet hvordan de skal skru det av. Jeg ser ikke problemet. Praktisk å ha, og når Vesla var yngre, greit å sjekke hvor hun var innimellom.

De er ikke dummere enn at de vet hvordan de skal skru det av nei, og da er det jo greit, så sant det ikke får konsekvenser at de skrur av funksjonen, eller at dette mistenkeliggjøres. Hvordan hadde du reagert om 16-åringen dro på fest, eller på overnatting til en venninne, og du oppdaget at hun plutselig hadde skrudd av sporingsfunksjonen? Hadde du blitt mistenksom? Hadde du bare trukket på skuldrene? Hadde du ikke oppdaget det, fordi det ikke falt deg inn å sjekke hvor hun var, inntil det eventuelt oppstod en situasjon hvor det ble en spesiell grunn til det? For det er jo dette som avgjør om det blir overvåking ut av det eller ikke.

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

I en periode da hun var yngre satte jeg opp devicene slik at meldinger som gikk ut/kom inn til Veslas telefon, også kom inn til min ipad. Hun var klar over det, og kunne velge å ikke akseptere det, men da ville også telefonen blitt tatt fra henne.

Da kunne hun vel strengt tatt ikke velge?

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Da kunne hun vel strengt tatt ikke velge?

La meg si det slik - jeg anser det IKKE for å være ett grunnleggende behov eller en "menneskerett" å ha smartelefon. Når jeg betaler alt for den, så setter jeg reglene for den. Ville hun ikke akseptere det, hadde vi noen eldgamle alternativer som fint ville funket til å ringe og sende tekstmelding med.


Det var i hennes egen interesse at dette ble gjort, og da kunne vi som foreldre se og dokumentere meldingsutvekslinger uten at man kunne skylde på sletting av meldinger og slikt. Så det var helt greit altså. Men hadde hun nektet, hadde hun ikke hatt iphone. Så enkelt.

[Myria]

Jeg er enig med Tallulah, My og andre som mener at overvåkning av barna og partneren er uaktuelt og en alvorlig inngripen i privatlivet. Nå er det en stund til vi har tenåringer, men jeg kan ikke se at jeg skal endre mening til da. Vi har aldri hatt GPS-klokke eller tracking på mobilen eller noe lignende på noen av barna heller, det har aldri falt meg inn. Jeg og mannen har heldigvis heller aldri behov for å vite hvor den andre er til enhver tid.

Jeg lurer også på om de som har tracking også på mannen med hånden på hjertet kan si at det hadde vært 100% greit og at de ikke hadde lurt på hvorfor eller hatt det minste snev av behov for å spørre om hvorfor om mannen (eller tenåringen) plutselig hadde slått det av eller sagt at han ikke vil trackes mer. Selv om man i teorien er enige om at det er frivillig og greit om det slås av har jeg vanskelig for å tro at det i praksis ikke ville medført noen tanker og spørsmål om hvorfor. Og det vet den andre også at det hadde blitt og derfor blir det faktisk ikke et fullstendig fritt valg likevel.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg lurer også på om de som har tracking også på mannen med hånden på hjertet kan si at det hadde vært 100% greit og at de ikke hadde lurt på hvorfor eller hatt det minste snev av behov for å spørre om hvorfor om mannen (eller tenåringen) plutselig hadde slått det av eller sagt at han ikke vil trackes mer. Selv om man i teorien er enige om at det er frivillig og greit om det slås av har jeg vanskelig for å tro at det i praksis ikke ville medført noen tanker og spørsmål om hvorfor. Og det vet den andre også at det hadde blitt og derfor blir det faktisk ikke et fullstendig fritt valg likevel.

Jeg tracker ikke min mann, men han har meg liggende i "Find My iPhone". Det er noe jeg har bedt om fordi jeg er litt rotete av meg. Nå er mannen min alt annet enn kontrollerende, og jeg vet jo at ting kan skje. Men foreløpig føles det helt greit.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg lurer også på om de som har tracking også på mannen med hånden på hjertet kan si at det hadde vært 100% greit og at de ikke hadde lurt på hvorfor eller hatt det minste snev av behov for å spørre om hvorfor om mannen (eller tenåringen) plutselig hadde slått det av eller sagt at han ikke vil trackes mer. Selv om man i teorien er enige om at det er frivillig og greit om det slås av har jeg vanskelig for å tro at det i praksis ikke ville medført noen tanker og spørsmål om hvorfor. Og det vet den andre også at det hadde blitt og derfor blir det faktisk ikke et fullstendig fritt valg likevel.

Det hadde vært helt uproblematisk. Han hadde kommet hjem til kald middag, eller vi måtte ringtes istedetfor å se hvor den andre er i sentrum eller lignende. Mannen kan koble iphone opp mot jobbid-en sin om han så ønsker, men gjør det ikke.


Altså, jeg hadde jo ikke TVUNGET noen til å bli tracket, det får da være grenser. Småtassene gjelder ikke, som nevnt i innlegg over. De får finne seg i det ei stund til.

[Myria]

Som sagt, at noen ikke slår av trackingen (eller ikke kobler opp mot annen konto eller hva det skal være) trenger ikke bety at de synes overvåkingen er greit. Det kan like gjerne være at de vet det ville medføre ubehagelige spørsmål og derfor bare velger å la det ligge. Jeg er ikke det minste interessert i å tracke mannen min, men om vi først hadde begynt med det og han så plutselig ville slutte innrømmer jeg glatt at jeg hadde syntes det var mistenkelig.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Hvordan hadde du reagert om 16-åringen dro på fest, eller på overnatting til en venninne, og du oppdaget at hun plutselig hadde skrudd av sporingsfunksjonen?

Hun er 16, og bor på internat. Jeg skjønner at jeg bare kan drømme om å ha fullstendig oversikt - og ikke vil jeg ha det heller. Hun skrur ikke av funksjonen, fordi hun synes det er trygt at den er på. I tilfelle noe skjer, at hun mister telefonen eller lignende. Hadde hun skrudd den av, eller ønsket å ha egen apple id, så hadde det vært helt greit.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Jeg bruker støtt og stadig muligheten til å se hvor de er. Også mannen og Vesla. Hvorfor ikke? De vet om at muligheten er der, de kan også se andre devicer, og de er ikke dummere teknisk enn at de vet hvordan de skal skru det av. Jeg ser ikke problemet. Praktisk å ha, og når Vesla var yngre, greit å sjekke hvor hun var innimellom.

Tror kanskje det var denne setningen som ga inntrykk av overvåkning og manglende refleksjon rundt problemstillingen, sammen med et uttrykt (om enn irrasjonelt) ønske om full kontroll over ungene. Ønske om full kontroll, i kombinasjon med muligheten for full kontroll legger til rette for misbruk hvis man ikke har svært sterk selvkontroll. Valgfrihet for 16-åringen men ikke 8-åringen forsterket inntrykket. Tvungen sporing for 8-åringer hadde også vært helt utenkelig her. Det er ikke veldig lenge siden mine to yngste var 8. Men du har utdypet og begrunnet hva du egentlig mener i senere innlegg, og det bedret inntrykket litt.

Vi har også Tesla, men jeg kjører ikke og har derfor ikke appen for den på telefonen min. Hadde faktisk ikke slått meg at jeg kunne installere den og bruke den til å se hvor mannen er eller hvor lenge det er til han kommer hjem (nå sykler han stort sett til og fra jobb da, men hvis han var ute og kjørte i andre ærend). Tanken er rett og slett helt fremmed for meg, og jeg hadde opplevd det som ubehagelig om jeg av en eller annen grunn ble nødt til å sjekke. Omtrent som å åpne posten hans eller lese e-posten hans, en følelse av å snoke.

Det er mange ting som er både praktisk og som funker, men som likevel ikke er lurt eller bra på lang sikt. Å ha muligheten til å på en enkel måte følge hverandres bevegelser er en av dem, etter min mening.

[Harriet Vane]

Jeg mener det er brudd på barnekonvensjonen å overvåke barna sine. Jeg vil at barna mine skal lære å passe klokken og gå til skolen selv, uten at en fotlenke i form av elektronisk overvåkning tvinger dem til å gjøre det. Straffeloven sier et eller annet om å ikke krenke privatlivets fred, dessuten, alle mennesker har krav på privatliv og personlig sfære.

Hvis man overvåker barn og ungdom gjør de ting fordi de blir styrt utenfra til å gjøre det, ikke fordi de selv har lært og internalisert det å ta gode avgjørelser. Hvis det kun er på grunn av overvåkningen at man klarer å la være å drikke seg dritings, ikke rekke skolen eller havne i feil selskap, så er grunnlaget for å ta kloke avgjørelser altfor tynt!

Jeg mener at å overvåke barn og ungdom ligner på fengselstraff, en type frigangssoning. De kan bevege seg innenfor en kontrollert radius, men ikke utenfor. All kommunikasjon blir overvåket. All sosial omgang blir kontrollert. Du kan ikke velge vekk overvåkningen uten å generere mistanke, noe som igjen kan øke overvåkningen i styrke og frekvens. Det er en skrekkfilm, rett og slett.


https://www.nrk.no/norge/gps-i-ranse...len-1.12498134

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har spurt småtassene om hva de tenker om dette. Hovedsakelig fordi jeg bestemmer hva 8-åringen og 3-åringen skal synes er greit her tenker jeg.

Våre 8-åringer må være ekstremt forskjellige, for min 8-åring er veldig opptatt av at jeg ikke skal lese meldingene han sender med kompisene sine, og det er helt utenkelig for oss begge at jeg skal bestemme hva han skal synes er greit. Og behovet for å kunne finne igjen forlagte telefoner er heldigvis også helt fraværende. Enten har den falt ned mellom putene i sofaen eller den ligger i bunnen av sekken eller noe liknende. Da er det bare til hans eget beste at han får bruke litt tid på å lete etter den fremfor at jeg skal finne den med en app. Da jeg var 8 sendte jeg lapper i klasserommet med vennene mine og det var utenkelig for oss alle at foreldrene våre skulle lese dem. Nå er disse lappene på mobilene i stedet, og de er selvfølgelig fremdeles ikke ment å leses av foreldre. Og setter jeg gps-tracking på 8-åringen, er det ikke bare ham jeg tracker, men også andres barn, voksne som jobber på skolen hans og eventuelt foreldrene til kompisene hans når han er med dem på ting. Det er virkelig, virkelig ikke greit.

Det er også helt fjernt for meg å skulle gps-tracke 8-åringen eller mannen min. Og jeg skjønner ikke behovet. Snakker man ikke sammen? Hvis ikke, hvordan hjelper GPS-tracking? Hvordan vet du om mannen ikke skal innom et sted på veien, når du ser han er halvveis mellom jobb og hjemme?

Om jeg skulle brukt gps for å vite når jeg skulle lage middag, måtte jeg endten hatt en app som ga meg en alarm når mannen gikk fra jobb (og han måtte ha forbud mot å gå innom steder) eller jeg måtte sittet kontuerlig og sjekket gps-appen for å se når han begynte å bevege seg vekk fra kontoret sitt (og han måtte hatt forbud mot å gå innom steder). Det er utvilsomt mye enklere for ALLE at vi sender en sms ala "Jeg går fra jobb nå, er du på vei hjem? Passer det om middag er klar klokka 17?" Å skulle gps-overvåke partneren sin for å vite når middagen skal være klar høres rett og slett helt fjernt ut.