Tenåringssjokket - overvåkning

[My]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Jeg bruker støtt og stadig muligheten til å se hvor de er. Også mannen og Vesla. Hvorfor ikke? De vet om at muligheten er der, de kan også se andre devicer, og de er ikke dummere teknisk enn at de vet hvordan de skal skru det av. Jeg ser ikke problemet. Praktisk å ha, og når Vesla var yngre, greit å sjekke hvor hun var innimellom.

De er ikke dummere enn at de vet hvordan de skal skru det av nei, og da er det jo greit, så sant det ikke får konsekvenser at de skrur av funksjonen, eller at dette mistenkeliggjøres. Hvordan hadde du reagert om 16-åringen dro på fest, eller på overnatting til en venninne, og du oppdaget at hun plutselig hadde skrudd av sporingsfunksjonen? Hadde du blitt mistenksom? Hadde du bare trukket på skuldrene? Hadde du ikke oppdaget det, fordi det ikke falt deg inn å sjekke hvor hun var, inntil det eventuelt oppstod en situasjon hvor det ble en spesiell grunn til det? For det er jo dette som avgjør om det blir overvåking ut av det eller ikke.

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

I en periode da hun var yngre satte jeg opp devicene slik at meldinger som gikk ut/kom inn til Veslas telefon, også kom inn til min ipad. Hun var klar over det, og kunne velge å ikke akseptere det, men da ville også telefonen blitt tatt fra henne.

Da kunne hun vel strengt tatt ikke velge?

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Da kunne hun vel strengt tatt ikke velge?

La meg si det slik - jeg anser det IKKE for å være ett grunnleggende behov eller en "menneskerett" å ha smartelefon. Når jeg betaler alt for den, så setter jeg reglene for den. Ville hun ikke akseptere det, hadde vi noen eldgamle alternativer som fint ville funket til å ringe og sende tekstmelding med.


Det var i hennes egen interesse at dette ble gjort, og da kunne vi som foreldre se og dokumentere meldingsutvekslinger uten at man kunne skylde på sletting av meldinger og slikt. Så det var helt greit altså. Men hadde hun nektet, hadde hun ikke hatt iphone. Så enkelt.

[Myria]

Jeg er enig med Tallulah, My og andre som mener at overvåkning av barna og partneren er uaktuelt og en alvorlig inngripen i privatlivet. Nå er det en stund til vi har tenåringer, men jeg kan ikke se at jeg skal endre mening til da. Vi har aldri hatt GPS-klokke eller tracking på mobilen eller noe lignende på noen av barna heller, det har aldri falt meg inn. Jeg og mannen har heldigvis heller aldri behov for å vite hvor den andre er til enhver tid.

Jeg lurer også på om de som har tracking også på mannen med hånden på hjertet kan si at det hadde vært 100% greit og at de ikke hadde lurt på hvorfor eller hatt det minste snev av behov for å spørre om hvorfor om mannen (eller tenåringen) plutselig hadde slått det av eller sagt at han ikke vil trackes mer. Selv om man i teorien er enige om at det er frivillig og greit om det slås av har jeg vanskelig for å tro at det i praksis ikke ville medført noen tanker og spørsmål om hvorfor. Og det vet den andre også at det hadde blitt og derfor blir det faktisk ikke et fullstendig fritt valg likevel.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg lurer også på om de som har tracking også på mannen med hånden på hjertet kan si at det hadde vært 100% greit og at de ikke hadde lurt på hvorfor eller hatt det minste snev av behov for å spørre om hvorfor om mannen (eller tenåringen) plutselig hadde slått det av eller sagt at han ikke vil trackes mer. Selv om man i teorien er enige om at det er frivillig og greit om det slås av har jeg vanskelig for å tro at det i praksis ikke ville medført noen tanker og spørsmål om hvorfor. Og det vet den andre også at det hadde blitt og derfor blir det faktisk ikke et fullstendig fritt valg likevel.

Jeg tracker ikke min mann, men han har meg liggende i "Find My iPhone". Det er noe jeg har bedt om fordi jeg er litt rotete av meg. Nå er mannen min alt annet enn kontrollerende, og jeg vet jo at ting kan skje. Men foreløpig føles det helt greit.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg lurer også på om de som har tracking også på mannen med hånden på hjertet kan si at det hadde vært 100% greit og at de ikke hadde lurt på hvorfor eller hatt det minste snev av behov for å spørre om hvorfor om mannen (eller tenåringen) plutselig hadde slått det av eller sagt at han ikke vil trackes mer. Selv om man i teorien er enige om at det er frivillig og greit om det slås av har jeg vanskelig for å tro at det i praksis ikke ville medført noen tanker og spørsmål om hvorfor. Og det vet den andre også at det hadde blitt og derfor blir det faktisk ikke et fullstendig fritt valg likevel.

Det hadde vært helt uproblematisk. Han hadde kommet hjem til kald middag, eller vi måtte ringtes istedetfor å se hvor den andre er i sentrum eller lignende. Mannen kan koble iphone opp mot jobbid-en sin om han så ønsker, men gjør det ikke.


Altså, jeg hadde jo ikke TVUNGET noen til å bli tracket, det får da være grenser. Småtassene gjelder ikke, som nevnt i innlegg over. De får finne seg i det ei stund til.

[Myria]

Som sagt, at noen ikke slår av trackingen (eller ikke kobler opp mot annen konto eller hva det skal være) trenger ikke bety at de synes overvåkingen er greit. Det kan like gjerne være at de vet det ville medføre ubehagelige spørsmål og derfor bare velger å la det ligge. Jeg er ikke det minste interessert i å tracke mannen min, men om vi først hadde begynt med det og han så plutselig ville slutte innrømmer jeg glatt at jeg hadde syntes det var mistenkelig.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Hvordan hadde du reagert om 16-åringen dro på fest, eller på overnatting til en venninne, og du oppdaget at hun plutselig hadde skrudd av sporingsfunksjonen?

Hun er 16, og bor på internat. Jeg skjønner at jeg bare kan drømme om å ha fullstendig oversikt - og ikke vil jeg ha det heller. Hun skrur ikke av funksjonen, fordi hun synes det er trygt at den er på. I tilfelle noe skjer, at hun mister telefonen eller lignende. Hadde hun skrudd den av, eller ønsket å ha egen apple id, så hadde det vært helt greit.