Spinoff fra en spinoff: Den mest hjerteskjærende scenen du vet fra noen film

[Tallulah]

Det er mange, men den jeg kommer på først er fra den Siste Samurai, når de går til kamp mot amerikanerne, selv om de vet at de kommer til å bli drept alle sammen, men de kjemper.

Jeg gråt så høyt at jeg måtte stappe et skjerf i munnen. At jeg fant ut at jeg var gravid en uke etterpå kan jo ha en sammenheng. Jeg har ikke sett den igjen for å se om den har samme virkning.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg gråt så høyt at jeg måtte stappe et skjerf i munnen.

Sofies valg. Jeg klarer aldri i mitt liv å glemme den scenen der hun må velge hvilket av de to barna som skal dø, og hun velger den lille piken som blir dratt gråtende bort fra moren av tyskerne. Jeg gråter bare jeg tenker på den, jeg kan ALDRI se den filmen igjen, ei heller lese boka. Jeg ble helt ødelagt og klarer ikke å tenke på det engang. Historien er jo sann også, er den ikke? Heøt jævlig. JÆVLIG!

Her er scenen, forresten:

(Kilde: youtube.com)

[Christinamor]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Sofies valg. Jeg klarer aldri i mitt liv å glemme den scenen der hun må velge hvilket av de to barna som skal dø, og hun velger den lille piken som blir dratt gråtende bort fra moren av tyskerne. Jeg gråter bare jeg tenker på den, jeg kan ALDRI se den filmen igjen, ei heller lese boka. Jeg ble helt ødelagt og klarer ikke å tenke på det engang. Historien er jo sann også, er den ikke? Heøt jævlig. JÆVLIG!

Her er scenen, forresten:

(Kilde: youtube.com)

Uff, hvorfor måtte jeg se på den, den var jo helt grusom!! Tårene triller...

Mitt bidrag er fra "Broene i Madison County", på slutten, der Meryl Streep (sammentreff!) og mannen sitter i bilen i regnet, i et lyskryss, og i bilen foran sitter fotografen hun har møtt og elsker. De har rødt lys, og hun sitter med hånden på døråpneren, klar til å hoppe ut, noe hun ikke gjør. Du ser fortvilelsen i hele henne, over å så inderlig ville følge mannen hun elsker, men samtidig ikke ville forlate den trofaste ektemannen og barna. Sterkt skuespill av henne og Clint Eastwood. Også er filmen spekket med masse fin musikk.

(Kilde: youtube.com)

[Pepper Lemon]

Water, en indisk film om kvinners (og spesielt enkers) situasjon i India. Det er en scene hvor en 9 år gammel jente blir sendt til en snill mann, som hun skal leke med. Tror hun. Og så viser det seg at hun er sendt ut som prostituert. Skrekken i ansiktet hennes når mannen tar tak i kroppen hennes. Jeg hylgrein. (På kino. ) Det var så hjerteskjærende, tårene triller her jeg skriver, det er en scene jeg bare ikke klarer å komme over. Jeg kan ikke bære at dette er livet til små barn rundt omkring i verden.

[Bergensis]

Frå ungdommen hugsar eg the Outsiders som ein film med gråte-potensiale (i tillegg til ei herleg samling av unge godbitar i rollane).

Schindlers Liste var hjertesskjærande. Eg er truande til å gråte berre ved å høyre filmmusikken (fiolin-eitt-eller-anna).

Eg såg den klippet frå Den Grønne Mil i går kveld (henrettelsen) og den var berre vemmeleg. Ikkje gråtepotensial, men velte-seg-i-magen-potensial.


Sikkert mange andre også. Eg har ikkje så lett for å gråte over filmar, men eg hugsar eg gråt da eg las boka My Girl. Eg har ein tendens til å lese bøkene før filmane kjem. Gråt ein heil del da eg las Engel av Nylon av Helene Uri. Det kjendes veldig sårt og veldig nært

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Schindlers Liste var hjertesskjærande. Eg er truande til å gråte berre ved å høyre filmmusikken (fiolin-eitt-eller-anna).

Den så vi i går. Trettenåringen hadde lenge ytret et ønske om å se den, så etter å ha snakket om den en del, kjøpte vi den og benket oss ned foran tv-en i går. Det gikk mye bedre enn første gang jeg så den; Det var nemlig to uker etter at jeg fikk nevnte trettenåring. IKKE en film å se like etter en fødsel.

Det jeg synes var mest rørende da jeg så den nå, var slutten, hvor de virkelige Schindler-jødene la ned steiner på graven til Schindler. :snufs:

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Den så vi i går. Trettenåringen hadde lenge ytret et ønske om å se den, så etter å ha snakket om den en del, kjøpte vi den og benket oss ned foran tv-en i går. Det gikk mye bedre enn første gang jeg så den; Det var nemlig to uker etter at jeg fikk nevnte trettenåring. IKKE en film å se like etter en fødsel.

Nei, det var det jeg insisterte på da moren min prøvde å få meg med for å se den like etter at min trettenåring ble født. (Jeg hadde jo to barn fra før, så jeg visste det...)

Jeg har faktisk ikke sett den ennå.