Del et dikt!

**Harriet Vane** · 12-10-06, 20:18

Å eiga.

Stundom spør ein:
Kan ein eiga eit anna menneskje?
Når to møtes
i hug og hold
og kjenner seg eitt
so ikkje anna er te –
kjenner seg eitt
i eit augnekast,
i eit lite ord,
i ein tanke,
i hugskot
som fer som kornmod
ivi blømande engjir –
kjenner seg eitt
i det ein aller nevner
men som er som svalande regn
for solbrend mold.

Når to hev møtt einannan
slik at ikkje anna var te,
slik at dei kjende seg sterkar enn alt
og veikar enn alt,
skjønna berget, so hardt det er,
skjønna blomen, so mjuk han er –
Og stend eismalle att.
Er ein då eismall?
Er ikkje då det alndre men’skje med
i kvar røsle ein gjer?
Ja, kan ein då noko sinn bli eismall att?

Når to gjev seg til kvarandre,
og dei stend eismalle att
kjem det ein stri
i hugen,
i holdet,
om det å eiga
og det å vera fri.

For enno er men’skje bundne
og veil ikkje kva dei sei
når dei kviskrar til kvarandre:
og elskar deg.

Fyrst dei hev sagt ordet
rymer dei
som for ein brand dei hev sett på.

Fyrst når to men’skje kan sei til kvarandre:
gå der du vil,
du er du!
Gjer det du vil,
eg er eg –

Men eg ser vegen din
og eg lyder etter fotefari dine
og eg kjenner din vilje
strøyme gjennom blodet
i javne, rolege pulsslag –

Fyrst då kan to men’skje eiga kvarandre

Aslaug Vaa

**Harriet Vane** · 12-10-06, 20:19

VALG
Får du da aldri svar nok på hvorfor
jeg akkurat valgte deg…La meg svare deg slik
Hos deg kan jeg la meg beseire av livet
uten å oppgi meg selv eller forakte mitt liv

I deg kan jeg le min mørkeste latter
og leke på dyp jeg vet jeg må opp av igjen

Med deg kan jeg bære et håp som
ikke er løfter om lykke men oppbrudd til liv

Jeg har ingen formler for liv og død
Og du ingen barndom du kan skjøte på min med

Men hos deg tør jeg miste meg selv og møte
en annen som ser meg, som den jeg er
og som den jeg kunne bli til

Stein Mehren

**Harriet Vane** · 12-10-06, 20:19

JEG HOLDER DITT HODE
Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv

Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Stein Mehren

**Skilpadda** · 12-10-06, 20:27

Nærhet

Jeg kan bære din sorg
ett stykke på veien
og åpne min glede i din
Men jeg kan ikke leve ditt liv
eller dø din død

Vi kan bytte blikk
og kjærtegn, Veksle ord
og krefter mellom oss
Men du er ikke meg
Og jeg er ikke deg

Derfor kan vi finne frem
til hverandre, for å være
oss selv hos hverandre
en liten stund i tiden

(Stein Mehren)

Christinamor · 13-10-06, 09:44

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å eiga.

Stundom spør ein:
Kan ein eiga eit anna menneskje?
Når to møtes
i hug og hold
og kjenner seg eitt
so ikkje anna er te –
kjenner seg eitt
i eit augnekast,
i eit lite ord,
i ein tanke,
i hugskot
som fer som kornmod
ivi blømande engjir –
kjenner seg eitt
i det ein aller nevner
men som er som svalande regn
for solbrend mold.

Når to hev møtt einannan
slik at ikkje anna var te,
slik at dei kjende seg sterkar enn alt
og veikar enn alt,
skjønna berget, so hardt det er,
skjønna blomen, so mjuk han er –
Og stend eismalle att.
Er ein då eismall?
Er ikkje då det alndre men’skje med
i kvar røsle ein gjer?
Ja, kan ein då noko sinn bli eismall att?

Når to gjev seg til kvarandre,
og dei stend eismalle att
kjem det ein stri
i hugen,
i holdet,
om det å eiga
og det å vera fri.

For enno er men’skje bundne
og veil ikkje kva dei sei
når dei kviskrar til kvarandre:
og elskar deg.

Fyrst dei hev sagt ordet
rymer dei
som for ein brand dei hev sett på.

Fyrst når to men’skje kan sei til kvarandre:
gå der du vil,
du er du!
Gjer det du vil,
eg er eg –

Men eg ser vegen din
og eg lyder etter fotefari dine
og eg kjenner din vilje
strøyme gjennom blodet
i javne, rolege pulsslag –

Fyrst då kan to men’skje eiga kvarandre

Aslaug Vaa

Skulle legge in dette selv, men vil i alle fall signere denne, ettersom den er "tatt".

**Skilpadda** · 13-10-06, 15:33

Prayer for a New Mother

The things she knew, let her forget again ---
The voices in the sky, the fear, the cold,
The gaping shepherds, and the queer old men
Piling their clumsy gifts of foreign gold.

Let her have laughter with her little one;
Teach her the endless, tuneless songs to sing,
Grant her her right to whisper to her son
The foolish names one dare not call a king.

Keep from her dreams the rumble of a crowd,
The smell of rough-cut wood, the trail of red,
The thick and chilly whiteness of the shroud
That wraps the strange new body of the dead.

Ah, let her go, kind Lord, where mothers go
And boast his pretty words and ways, and plan
The proud and happy years that they shall know
Together, when her son is grown a man.

(Dorothy Parker)

12-10-06, 20:18	#1
Harriet Vane Epikur Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 26.796 Blogginnlegg: 440	Sv: Del et dikt! Å eiga. Stundom spør ein: Kan ein eiga eit anna menneskje? Når to møtes i hug og hold og kjenner seg eitt so ikkje anna er te – kjenner seg eitt i eit augnekast, i eit lite ord, i ein tanke, i hugskot som fer som kornmod ivi blømande engjir – kjenner seg eitt i det ein aller nevner men som er som svalande regn for solbrend mold. Når to hev møtt einannan slik at ikkje anna var te, slik at dei kjende seg sterkar enn alt og veikar enn alt, skjønna berget, so hardt det er, skjønna blomen, so mjuk han er – Og stend eismalle att. Er ein då eismall? Er ikkje då det alndre men’skje med i kvar røsle ein gjer? Ja, kan ein då noko sinn bli eismall att? Når to gjev seg til kvarandre, og dei stend eismalle att kjem det ein stri i hugen, i holdet, om det å eiga og det å vera fri. For enno er men’skje bundne og veil ikkje kva dei sei når dei kviskrar til kvarandre: og elskar deg. Fyrst dei hev sagt ordet rymer dei som for ein brand dei hev sett på. Fyrst når to men’skje kan sei til kvarandre: gå der du vil, du er du! Gjer det du vil, eg er eg – Men eg ser vegen din og eg lyder etter fotefari dine og eg kjenner din vilje strøyme gjennom blodet i javne, rolege pulsslag – Fyrst då kan to men’skje eiga kvarandre Aslaug Vaa __________________ “Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.” ― Dorothy L. Sayers

12-10-06, 20:19	#2
Harriet Vane Epikur Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 26.796 Blogginnlegg: 440	Sv: Del et dikt! VALG Får du da aldri svar nok på hvorfor jeg akkurat valgte deg…La meg svare deg slik Hos deg kan jeg la meg beseire av livet uten å oppgi meg selv eller forakte mitt liv I deg kan jeg le min mørkeste latter og leke på dyp jeg vet jeg må opp av igjen Med deg kan jeg bære et håp som ikke er løfter om lykke men oppbrudd til liv Jeg har ingen formler for liv og død Og du ingen barndom du kan skjøte på min med Men hos deg tør jeg miste meg selv og møte en annen som ser meg, som den jeg er og som den jeg kunne bli til Stein Mehren __________________ “Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.” ― Dorothy L. Sayers

12-10-06, 20:19	#3
Harriet Vane Epikur Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 26.796 Blogginnlegg: 440	Sv: Del et dikt! JEG HOLDER DITT HODE Jeg holder ditt hode i mine hender, som du holder mitt hjerte i din ømhet slik allting holder og blir holdt av noe annet enn seg selv Slik havet løfter en sten til sine strender, slik treet holder høstens modne frukter, slik kloden løftes gjennom kloders rom Slik holdes vi begge av noe og løftes dit gåte holder gåte i sin hånd Stein Mehren __________________ “Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.” ― Dorothy L. Sayers

12-10-06, 20:27	#4
Skilpadda flisespikker Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 35.653 Blogginnlegg: 675	Nærhet Jeg kan bære din sorg ett stykke på veien og åpne min glede i din Men jeg kan ikke leve ditt liv eller dø din død Vi kan bytte blikk og kjærtegn, Veksle ord og krefter mellom oss Men du er ikke meg Og jeg er ikke deg Derfor kan vi finne frem til hverandre, for å være oss selv hos hverandre en liten stund i tiden (Stein Mehren) __________________ Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002) Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.

13-10-06, 09:44	#5
Christinamor Superaktiv Medlem siden: Oct 2006 Hvor: Skien Innlegg: 318	Sv: Del et dikt! Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her. Å eiga. Stundom spør ein: Kan ein eiga eit anna menneskje? Når to møtes i hug og hold og kjenner seg eitt so ikkje anna er te – kjenner seg eitt i eit augnekast, i eit lite ord, i ein tanke, i hugskot som fer som kornmod ivi blømande engjir – kjenner seg eitt i det ein aller nevner men som er som svalande regn for solbrend mold. Når to hev møtt einannan slik at ikkje anna var te, slik at dei kjende seg sterkar enn alt og veikar enn alt, skjønna berget, so hardt det er, skjønna blomen, so mjuk han er – Og stend eismalle att. Er ein då eismall? Er ikkje då det alndre men’skje med i kvar røsle ein gjer? Ja, kan ein då noko sinn bli eismall att? Når to gjev seg til kvarandre, og dei stend eismalle att kjem det ein stri i hugen, i holdet, om det å eiga og det å vera fri. For enno er men’skje bundne og veil ikkje kva dei sei når dei kviskrar til kvarandre: og elskar deg. Fyrst dei hev sagt ordet rymer dei som for ein brand dei hev sett på. Fyrst når to men’skje kan sei til kvarandre: gå der du vil, du er du! Gjer det du vil, eg er eg – Men eg ser vegen din og eg lyder etter fotefari dine og eg kjenner din vilje strøyme gjennom blodet i javne, rolege pulsslag – Fyrst då kan to men’skje eiga kvarandre Aslaug Vaa Skulle legge in dette selv, men vil i alle fall signere denne, ettersom den er "tatt".

13-10-06, 15:33	#6
Skilpadda flisespikker Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 35.653 Blogginnlegg: 675	Sv: Del et dikt! Prayer for a New Mother The things she knew, let her forget again --- The voices in the sky, the fear, the cold, The gaping shepherds, and the queer old men Piling their clumsy gifts of foreign gold. Let her have laughter with her little one; Teach her the endless, tuneless songs to sing, Grant her her right to whisper to her son The foolish names one dare not call a king. Keep from her dreams the rumble of a crowd, The smell of rough-cut wood, the trail of red, The thick and chilly whiteness of the shroud That wraps the strange new body of the dead. Ah, let her go, kind Lord, where mothers go And boast his pretty words and ways, and plan The proud and happy years that they shall know Together, when her son is grown a man. (Dorothy Parker) __________________ Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002) Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.

Trådverktøy
Vis utskriftsvennlig versjon Send siden som epost
Visningsmåter
Bytt til linjær visning Hybrid visning Bytt til trådet visning

Del et dikt!

Sv: Del et dikt!

Sv: Del et dikt!

Sv: Del et dikt!

Sv: Del et dikt!

Sv: Del et dikt!