Sære tradisjoner i deres slekt?

[Bluen]

Det er mye rart hos oss også, egentlig. F.eks. er det slik at hvis man er på helgetur et sted 2-3 timers kjøring unna, forventes det at man skal komme innom flere slektninger så ofte som mulig i løpet av turen. Det holder ikke med f.eks. et totimers selskap fredag ettermiddag og et sekstimers besøk på lørdag - man må også komme innom i og bli i 1-2 timer på vei hjem igjen på søndag, slik at hjemreisen trekkes ut i det lengste og man blir sosialt utmattet. Har jeg hørt av noen som er veldig introverte.

Det er mulig dette verken er rart eller uvanlig, egentlig, men jeg er altså såpass sær at jeg sliter med å sette full pris på kvantitet framfor kvalitet når det gjelder familiebesøk. Det må jeg bare innrømme. Et slikt 3-etappers kaffemaraton som du beskriver, Bokormen, hadde sendt meg rett på sanatorium.

[Madicken]

Det jeg synes er rarest, er at alle inviterer til det samme (kaffe), og ikke til frokost hos noen, lunsj en annen plass og middag et tredje sted.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Det jeg synes er rarest, er at alle inviterer til det samme (kaffe), og ikke til frokost hos noen, lunsj en annen plass og middag et tredje sted.

Det har nok hendt at noen har satt på en pølsekjele, det skal sies. Men likevel, jeg føler jo at vi er "ferdige" med småsnakk og disse menneskene idet vi tar farvel etter samling nr en. Ikke "sees om 10 min!"

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det er mye rart hos oss også, egentlig. F.eks. er det slik at hvis man er på helgetur et sted 2-3 timers kjøring unna, forventes det at man skal komme innom flere slektninger så ofte som mulig i løpet av turen. Det holder ikke med f.eks. et totimers selskap fredag ettermiddag og et sekstimers besøk på lørdag - man må også komme innom i og bli i 1-2 timer på vei hjem igjen på søndag, slik at hjemreisen trekkes ut i det lengste og man blir sosialt utmattet. Har jeg hørt av noen som er veldig introverte.

Det er mulig dette verken er rart eller uvanlig, egentlig, men jeg er altså såpass sær at jeg sliter med å sette full pris på kvantitet framfor kvalitet når det gjelder familiebesøk. Det må jeg bare innrømme. Et slikt 3-etappers kaffemaraton som du beskriver, Bokormen, hadde sendt meg rett på sanatorium.

I den settingen der, med bare en helg, hadde jo jeg tenkt at besøk på lørdag var nok. Fredag skal man komme seg på plass og lande, søndag er det utvask og hjemtur. I mitt hode.