Anne fra Bjørkely som film/serie

[Filifjonka]

Jeg vet ikke om det fins forskjellige oversettelser, men i mine norske bøker er det ihvertfall endel litt merkelig og datert språk som kan være litt skjemmende. "Mr. Doctor dear" som høres veldig sjarmerende ut, er for eksempel oversatt med "Vesle doktorfrua".

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg vet ikke om det fins forskjellige oversettelser, men i mine norske bøker er det ihvertfall endel litt merkelig og datert språk som kan være litt skjemmende. "Mr. Doctor dear" som høres veldig sjarmerende ut, er for eksempel oversatt med "Vesle doktorfrua".

Det er flere oversettelser og alle er forkortet eller endret. Dette er en interessant artikkel: Kristin Ørjasæter: Anne fra Bjørkely, 95 år i år

Utdrag (om oversettelsene):

Sitat:

Den første norske oversettelsen, Anne fra Birkely kom ut i 1918, i Elise Horns noe forkortede oversettelse. Den inneholder 77% av originalen (ifølge Knudsen og Ruud 1981). Horn oversatte de to neste Anne-bøkene fra 1919-20, mens Aagot Holst oversatte nummer fire og fem i 1921-22. Tjue år senere ble Anne-serien hentet frem igjen. I 1940-41 ble de to første Anne-bøkene oversatt på nytt av Mimi Sverdrup Lunden. Anne fra Bjørkely (1940) inneholder 48% av originalen (fremdeles ifølge Knudsen og Ruud 1981), likevel er den trykket opp i minst 11 opplag. I 1956-59 oversatte Jo Tenfjord de siste fire bøkene i serien.

Når 52% av teksten er fjernet, innebærer det at samtlige karakterskildringer og naturbeskrivelser blir rammet, slik at verkets opprinnelige karakter blir fullstendig endret. Anne of Green Gables er en langsom og ettertenksom bok. Anne fra Bjørkely er full av hendelser og dårlig dialog. Anne og Regnbuedalen er nesten uleselig. Replikkene blir hengende i løse lufta fordi miljøbeskrivelsene er kortet så drastisk ned.

I 1982 oversatte Venke Agnes Engh Anne fra Bjørkely på nytt. Denne oversettelsen skal være komplett, likevel er det de hardt forkortede utgavene fra 1940-50-tallet som stadig kommer i nye opplag, selv om de vitner om en forgangen tids syn på hva som passer seg for norske barn, og en oversetterpraksis som vi i dag ikke lenger kan akseptere.

Enghs 1982-oversettelse er interessant fordi den gir et uttrykk for at vi dengang ikke lenger aksepterte forkortede utgaver, men heller ikke våget å overføre det gammeldagse språket fra originalen til et tilsvarende gammelmodig norsk. Det første avsnittet i Anne of Green Gables består av to setninger på henholdsvis 64 og 84 ord. I Horns oversettelse fra 1919 dekkes innholdet av tre setninger. I Lundens oversettelse finner vi sju, i Enghs oversettelse fra 1982 er innholdet gjengitt i seks setninger. I begge disse to siste oversettelsene er originalens språkrytme fullstendig fjernet fra den norske utgaven. Engh bevarer innholdet, men ikke Montgomerys lange, malende setninger. Derfor må hun, akkurat som Lunden i sin tid måtte, ty til sammenbindende småord for at innholdet skal blir forståelig.

[Filifjonka]

Dette visste ikke jeg Teofelia, interessant.

Jeg har de to tykke samlebindene som kom i 2. opplag i 1989, og så har jeg Anne drar fra Bjørkely fra 1956. Men jeg vet ikke hvilke versjoner det er. Får studere dette nærmere!