Utfordrer du andre? (meninger, tanker, oppfatninger)

[Toffskij]

Tja, jeg er ikke så veldig konfronterende – jeg sier tydelig ifra om det som er viktig for meg (enten personlig eller prinsipielt), og lar andre ting fare.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Tja, jeg er ikke så veldig konfronterende – jeg sier tydelig ifra om det som er viktig for meg (enten personlig eller prinsipielt), og lar andre ting fare.

Sånn gjør nok jeg også. Det kan også være at jeg ikke sier fra tydelig når en problemstilling er ny for meg, for ofte trenger jeg å tenke gjennom ting før jeg mener så mye. Da kan det være at folk blir litt overraska om jeg plutselig mener noe neste gang temaet kommer opp, men det får de heller tåle.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det handler kanskje om hvordan man blir møtt i en diskusjon, eller hvordan man er vant til å bli møtt. Om denne mannen er vant til at andre blir rasende, eller om han er vant til en annen tone enn deg så vil det være vanskeligere å si i fra.

Ja, det var dette jeg tenkte var grunnen til at han snakker så "rundt", og jeg ble så overrasket! (et annet alternativ som jeg kom på etterpå: Mange fagfolk bare øser ut av seg med fakta, og så overlater de til lytteren å trekke konklusjonen, fordi "det er jo åpenbart")

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Enig i dette. Og så ser jeg ikke helt sammenhengen mellom å "utfordre" på denne måten og å måtte fortelle f.eks. en kollega at hen har gjort en feil i jobben sin.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah

Også bruker jeg nok ikke "utfordre" på samme måte som deg. Når du sier at du "utfordrer", så tenker jeg på å være djevelens advokat, kverulere eller at noen "alltid" må være kontrær. I noen situasjoner er det greit, i andre bare slitsomt.

Ja, det er kanskje en sær bruk av ordet "utfordre" (er nok blitt indoktrinert). Jeg tenker på den settingen hvor man er nødt til å "vekke" folk (fordi de har mindre kunnskap) selv om de teoretisk sett burde vite det. Det trenger ikke nødvendigvis å være å peke på konkrete feil (selv om det kan være det), det kan like gjerne være at tankesettet ikke "passer" til situasjonen. Klarer ikke helt å formulere meg: Det at noe ikke er optimalt behøver ikke bety at det er "feil", men man bør alikevel gjøre det på en bedre måte.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Tja, jeg er ikke så veldig konfronterende – jeg sier tydelig ifra om det som er viktig for meg (enten personlig eller prinsipielt), og lar andre ting fare.

Samme her.

[Serena]

For meg kommer det an på settingen og hvem jeg er der med. I min jobb er det kultur for å "utfordre" andre sine meninger og retning. "Jeg forstår ikke hva du mener, kan du utdype", "jeg er ikke enig med retningen du har valgt, hva er rasjonale bak dette" er noe vi ofte sier. Jeg liker ikke dem som konstant skal være devil's advocate og dem som skal utfordre for å sette andre på plass. Vi har et par kollegaer som konstant skal kritisere - de vil nok påstå at de "utfordrer".

[ElinM]

Jeg skriver på en eksamensoppgave i relasjonell ledelse akkurat nå. Jeg kunne skrevet langt om hvorfor folk kommuniserer ulikt, og hvorfor de opplever kommuniksjon ulikt, og at det danner grunnlag for mang en misforståelse og konflikt.

Jeg er også en som snakker ærlig, direkte og rett fram, og som tror at alle er interessert i å få fram alle sider av en sak, og finne løsninger som er en vinn-vinn-situasjon. Vel, det kostet meg flere år med trakassering på jobb og til slutt jobben.

Med støtte i pensum, kan jeg si at feeback (negativ) ikke skal gies som 'dette er feil, du må gjøre sånn og slik'. Da har den som gir feedback gjort mange antakelser, som det ved grundig gjennomgang kanskje ikke er hold i. I stedet anbefales det som kalles dekonstruktiv feedback, der man i fellesskap ser på situasjonen for å finne ut om dey er gjort feil, og hva som må gjøres videre. Kanskje kan noen oppfatte denne tilnærmingen som tafatt og utydelig, når det egentlig handler om å undersøke alle perspektiver bed situasjonen, samt å ikke overkjøre den andre og dermed kanskje svekke den andres motivasjon og selvtillit.