Kontorfolk: Hvordan er din drømmearbeidshverdag

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Det er dette jeg frykter skjer hos oss også når vi en gang slipper inn på kontoret igjen. Vi merker det veldig godt at fravær at kontorjobbing gjør at den uformelle praten, de tilfeldige møtene man får ved kaffemaskinen og i kantina er nesten ikke-eksisterende på hjemmekontoret. I tillegg sliter vi med at vi samhandler med store deler av organisasjonen, og det er mye tyngre når alle sitter bak en skjerm.

For meg så er kontorjobbing best, og jeg vil helst tilbake så mye som mulig. Likevel merker jeg at det er behagelig å kunne sove litt lenger om morgenen, slippe å kave meg ut og ta toget til jobb. Det merkes at jeg har mer tid til andre ting når jeg slipper reisevei på 1,5 time om dagen.

Småtingene som lett kan løses når man møtes eller overhører noe og legger sammen to og to savner jeg. Jeg er overbevist om at noe av det krever bevissthet og at vi ta mer ansvar for at disse tingene skal skje. Det er høyere terskel å ringe noen på zoom enn det er å stikke inn på kontoret. Kanskje er det en vanesak og holdningssak vi kommer bort fra? Jeg vet ikke, men håper det. Jeg har en leder som også før korona var notorisk på ikke å informere alle. Så det er ikke gitt at alt fungerte så godt over kaffekannene heller .

Jeg sparer mye tid på reise. På godt og vondt, alenetiden på banen gir meg noe den også.

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Det som blir utfordringen, tror jeg, er når halvparten sitter på hjemmekontor og halvparten er på kontoret. Det stiller for eksempel store krav til utforming av møterom, sånn at man lett kan ha hybridmøter der noen er på kontoret og noen hjemme. Og hvor stor styringsrett skal arbeidsgiver ha på tilstedeværelse? Og hvordan løser man praktiske ting som god ergonomi og forsikring på hjemmekontoret?

Dette har vært en utfordring hos oss. Jeg vet ikke hvordan vi skal løse det videre. Vi har nytt og fint møterom med stor videoskjerm. Lyden var så dårlig at kun en kunne snakke om gangen, og det tydelig, om gangen. De som satt lengst unna mikrofonen hørte man ikke. De som sitter hjemme ser alle på en gang og da ser man ikke mimikk eller ansiktuttrykk. Men ser heller ikke hvem som prater, noe som er en stor ulempe hvis man ikke kjenner hverandre ganske godt. Vi endte opp med å ta alle møter fra cellekontoret så alle var på samme plattform.

Det er mange fordeler med å ha møte sammen. Det hender vi møtes fordi en del prosesser rett og slett er enklere i samme rom.

En stor fordel rundt møter er at det er enklere å invitere noen inn til del av et møte. Jeg har blitt invitert inn spontant en del ganger. Fått avklart ting og så gått igjen. Veldig effektivt for alle parter.

På samme måte kan jeg jobbe gjennom deler av møter som ikke angår meg og poppe inn når man kommer til mine saker. Ikke like demonstrativt som en kollega av meg som leste avis i møter, det gjør noe med settingen for alle.