Diftongen «ey» i navn

[My]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Æiolf, ja. Jeg har ingen "ei"-diftong med trang e i min nokså standard østlandsdialekt. Nevøen vår heter Eivind - ungene og jeg sier Æivin, mens svigermor som er hedemarking sier Eivin.

Hm. Min morfar het Eivind og var hedmarking (født på bygda, men bodde mesteparten av livet på Hamar), og der sa alle Æivind. Men det har kanskje forandret seg med årene, eller varierer med hvor på Hedmarken man kommer fra? På vestsiden av Mjøsa, Toten- og Gjøviktraktene, sa de Eivind da.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Hm. Min morfar het Eivind og var hedmarking (født på bygda, men bodde mesteparten av livet på Hamar), og der sa alle Æivind. Men det har kanskje forandret seg med årene, eller varierer med hvor på Hedmarken man kommer fra? På vestsiden av Mjøsa, Toten- og Gjøviktraktene, sa de Eivind da.

Svigermor kommer fra Ring sør for Brøttum, altså ganske nær Lillehammer og rett nord for Moelv. Den ei-diftongen med "smal" e er gjengs i alle ord hos henne. Hun er 73. Hamar bymål i dag er nok noe annet - der har en mer regional østlandsdialekt tatt over det meste. Guttens mor (40) fra Hamar sier Æivin, og det gjør nok klassekameratene hans der i byen også.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Svigermor kommer fra Ring sør for Brøttum, altså ganske nær Lillehammer og rett nord for Moelv. Den ei-diftongen med "smal" e er gjengs i alle ord hos henne. Hun er 73. Hamar bymål i dag er nok noe annet - der har en mer regional østlandsdialekt tatt over det meste. Guttens mor (40) fra Hamar sier Æivin, og det gjør nok klassekameratene hans der i byen også.

Ja, stor forskjell på Hamardialekta nå og da (som så mange andre dialekter). Mamma er vokst opp på Hamar, men har ikke bodd der siden tidlig på 70-tallet, og har mer eller mindre "konservert" dialekta hun hadde da. Hun snakker veldig forskjellig fra barnebarna som vokser opp der nå. Men Æivind har det nok vært hele tida i den delen av distriktet. Både på 30-tallet, da min morfar vokste opp, og fram til i dag. Men logisk at det endrer seg lenger mot nord ja, og blir mer likt dialekta i (gamle) Oppland.

[star]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Svigermor kommer fra Ring sør for Brøttum, altså ganske nær Lillehammer og rett nord for Moelv. Den ei-diftongen med "smal" e er gjengs i alle ord hos henne. Hun er 73. Hamar bymål i dag er nok noe annet - der har en mer regional østlandsdialekt tatt over det meste. Guttens mor (40) fra Hamar sier Æivin, og det gjør nok klassekameratene hans der i byen også.

Jeg tror ikke jeg noen gang har sagt Eivind med smal e. Heller mot Æ.
Og er vokst opp bare noen mil nord for deg.
Men kommer i farta heller ikke på noen med navn med ey heller.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av star, her.

Jeg tror ikke jeg noen gang har sagt Eivind med smal e. Heller mot Æ.
Og er vokst opp bare noen mil nord for deg.

Ja, JEG har alltid sagt Æivin, altså - jeg er fra Skjetten. Svigermor (og mannen min) er fra nærmere Lillehammer.

Diftongene her som noen misliker, er at "au" ofte blir til "ævv". "Sjekk den sævven", f.eks. - det ergra mora mi gjennom hele oppveksten vår.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Diftongene her som noen misliker, er at "au" ofte blir til "ævv". "Sjekk den sævven", f.eks. - der ergra mora mi gjennom hele oppveksten vår.

Mævver for maur (eller møur, som jeg sier), synes jeg er det merkeligste.

Må ile til og gjøre klart at jeg absolutt mener at alle skal snakke den dialekten de har, og at talespråk ikke skal normeres. Men noen former er så langt fra det jeg er vant til at jeg likevel legger ekstra merke til dem.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Mævver for maur (eller møur, som jeg sier), synes jeg er det merkeligste.

Må ile til og gjøre klart at jeg absolutt mener at alle skal snakke den dialekten de har, og at talespråk ikke skal normeres. Men noen former er så langt fra det jeg er vant til at jeg likevel legger ekstra merke til dem.

"Mør" heter det i Trysil (maur), med en veldig merkelig ø som skiller seg fra den i ordet "mør" (med forbehold om at dialekten kan han endra seg siden 50-tallet). "Mævver" var det mange som sa hos oss, ja. Det er litt i grenseland for meg.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Mævver for maur (eller møur, som jeg sier), synes jeg er det merkeligste.

Må ile til og gjøre klart at jeg absolutt mener at alle skal snakke den dialekten de har, og at talespråk ikke skal normeres. Men noen former er så langt fra det jeg er vant til at jeg likevel legger ekstra merke til dem.

Her er det slik at jeg flyttet og vokste opp litt her og der, i ulike landsdeler med totalt ulike dialekter, med foreldre som vokste opp på hver sin kant med hver sin dialekt, ulikt noe sted vi har bodd, samboeren har en annen dialekt, som gjør at jeg selv snakker et sammensurium av en alt- og- ingentingdialekt, og det bare er ungene som snakker dialekten fra her vi bor. Byen er full av innflyttere fra alle kanter av landet, og på arbeidsplassen min snakkes alle mulige dialekter, inkludert et rikt utvalg utenlandske aksenter. Etter hvert har jeg blitt såpass vant med det meste, at ingen former høres fremmede eller merkelige ut lenger. Men fortsatt synes jeg det er gøy og interessant med dialekter, kanskje ekstra fascinerende siden jeg ikke har noen klar dialekt selv.