Kj-lyden

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nå har jeg selv aldri undervist noe lavere enn femte trinn og er heller ikke oppdatert på læreplanen for de lavere trinnene, men undervises det uttale for elever med norsk som morsmål? Det har jeg nemlig aldri hørt om.

Jeg sa språkfag. Men de tar vel opp lyder i norsk? De gjorde hvertfall det, før.

E’en og Y’en gikk tur i byen
så møtte de J’en,
Men ville ikke se’en.

Typ kylling.

Vi lærte ihvertfall reglene for f.eks. kj-.

Men man ville da hatt en lærer som ikke kunne si det. Er det et problem? Kanskje ikke? Jeg ville ikke likt det, kjenner jeg. Men hovedproblemet er at hun sier det ikke er noe poeng, at man bare kan se bort fra det, slik jeg oppfatter det. Jeg synes det er et poeng at man kan uttale kj-lyden og at det er noe de fleste kan lære hvis man øver. Konseptet om at man kan lære hvis man øver, er viktig.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Jeg sa språkfag. Men de tar vel opp lyder i norsk? De gjorde hvertfall det, før.

E’en og Y’en gikk tur i byen
så møtte de J’en,
Men ville ikke se’en.

Typ kylling.

Vi lærte ihvertfall reglene for f.eks. kj-.

Men man ville da hatt en lærer som ikke kunne si det. Er det et problem? Kanskje ikke? Jeg ville ikke likt det, kjenner jeg. Men hovedproblemet er at hun sier det ikke er noe poeng, at man bare kan se bort fra det, slik jeg oppfatter det. Jeg synes det er et poeng at man kan uttale kj-lyden og at det er noe de fleste kan lære hvis man øver. Konseptet om at man kan lære hvis man øver, er viktig.

Men dette er jo skriveregler. Så lenge man skriver det riktig tror jeg ikke det er vanlig at lærerne korrigerer norsk uttale. Det er jo veldig mye vi uttaler annerledes enn vi skriver, i alle dialektene rundt om.

Også tror jeg kanskje ikke de som vokser opp nå vil se på folk som mindre skolerte fordi de ikke kan uttale kj-. De er vant med at mange snakker slik, også enkelte voksne, og har ikke den samme bevisste eller ubevisste oppfatningen av folk som ikke kan si kj- som "dumme". De er også i mye større grad vant til å omgi seg med folk som ikke har norsk som førstespråk i hjemmet, enn det vi var da vi vokste opp, og som Pelen er inne på er denne lyden veldig vanskelig for mange med utenlandsk språkbakgrunn. Tror den oppfatningen er noe som ligger i vår generasjon, og dem eldre enn oss, og kommer gradvis til å dø ut. I vår besteforeldregenerasjon ble man sett på som mindre skolert hvis man snakket dialekt, derfor sluttet de fleste med det hvis de flyttet til hovedstaden for å få seg jobb. Og enkelte foreldre korrigerte også ungene om de snakket for mye dialekt helt ned i vår generasjon, noe tidligere innlegg i denne diskusjonen viser. Og det var for eksempel ikke lov å snakke dialekt på NRK da jeg vokste opp, man måtte snakke enten bokmål eller nynorsk. Slik er det ikke i vår generasjon, det er få som ser på folk med dialekt som "enkle mennesker fra landet" nå. Du slipper greit unna med å si "sykkærn", så lenge du skriver "sykkelen".

Det er greit å lære ungene hvordan ting skal uttales, slik at de vet det, og forstår det. Men når de har lært det er det en grense for hvor lenge man skal holde fast ved å korrigere det, når det de gjør er å få uttalen sin formet av hvordan jevnaldrende snakker på deres oppvekststed, i deres tid, akkurat slik vi gjorde, og alle i alle generasjoner før oss.