Karakterer og inntakskrav

[-ea-]

Til det Milfrid skriver kan jeg kontre med nordnorsk nyutdannet radiograf som hoppet fra vikariat til vikariat i små sykehus rundt halve Sør-Norge, og fikk gjøre ting som ikke hadde vært mulig på et universitetssykehus nordpå. Fikk fast, fin jobb i nord etterpå.
Det gjelder nok i mange yrker, at man får bredere praksis på små arbeidssteder.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pasta, her.

Jeg syns man burde få karakteren 6 i faget relasjonskompetanse for å komme inn på medisin og psykologi.
Og binde seg til minst 10 år i fastlegehjemmel i nordnorge.

Helse i Norge er jo gigantisk, vi har nok behov for mange leger som ikke har direkte pasientkontakt (kirurger har vel vært det klassiske eksemplet).

For fastleger derimot er jo dette et must, men jeg personlig tror vi (=Norge) hadde fått bedre utbytte av at en "legetime" var på mer enn 15 min, tror det hadde gjort underverker for kommunikasjonen.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Helse i Norge er jo gigantisk, vi har nok behov for mange leger som ikke har direkte pasientkontakt (kirurger har vel vært det klassiske eksemplet).

For fastleger derimot er jo dette et must, men jeg personlig tror vi (=Norge) hadde fått bedre utbytte av at en "legetime" var på mer enn 15 min, tror det hadde gjort underverker for kommunikasjonen.

På vårt legekontor er de 20 min , og stort sett alltid forsinket for legen tar seg den tid det tar. På godt og vondt, kjedelig å vente, men man får ille fall den tiden man trenger.

Fastlegen min (hele familien sin) er i alle fall ram på smalltalk. Jeg vet ikke om det er helt vanlig å både diskutere ferieplanene, ja, til svigers som vanlig ja, hun vet jo hvor mine svigerforeldre bor, hun jobbet et år på sykehuset på Gjøvik også, ja og forresten har vi vurdert å heller klippe strengen på mannen så slipper jeg dette her? Mens hun altså lette etter trådene på spiralen min etter å først ha tatt celleprøven.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Helse i Norge er jo gigantisk, vi har nok behov for mange leger som ikke har direkte pasientkontakt (kirurger har vel vært det klassiske eksemplet).

For fastleger derimot er jo dette et must, men jeg personlig tror vi (=Norge) hadde fått bedre utbytte av at en "legetime" var på mer enn 15 min, tror det hadde gjort underverker for kommunikasjonen.

Kirurger har jo kontakt med de mest sårbare pasientene av alle og enorm makt over menneskers liv og livskvalitet. Om noen burde ha et menneskehånteringingskurs eller grunnfag i empati så er det dem. Evt bare noen studiepoeng i sinnemestring ville hjulpet mye. Det er en myte at kirurger ikke har pasientkontakt. Det som derimot IKKE er en myte er at svært mange kirurger er helt uten evne til å snakke med og forstå mennesker.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Til det Milfrid skriver kan jeg kontre med nordnorsk nyutdannet radiograf som hoppet fra vikariat til vikariat i små sykehus rundt halve Sør-Norge, og fikk gjøre ting som ikke hadde vært mulig på et universitetssykehus nordpå. Fikk fast, fin jobb i nord etterpå.
Det gjelder nok i mange yrker, at man får bredere praksis på små arbeidssteder.

Sant nok. Poenget står uansett. Å begynne på Rikshospitalet eller Ullevål høres kanskje kult ut, men om det er strategisk smart er en annen sak. Det gjelder i vår bransje også. I vårt lille selskap får de ansatte varierte oppgaver og mye mer utfordrende oppgaver enn i feks Rambøll og multiconsult (som ferske). Vi hadde en inne på intervju. Han hadde gjort det samme i 6 år. Tegnet i autocad. Jeg tror ikke nødvendigvis det er et sjakktrekk å begynne i store selskaper mht oppgaver og erfaring. Enten man er lege, ingeniør eller whatever.