La oss børste støv av noen andre dyder enn de sedvanlige FP-dydene!

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men det betyr at jeg har høye krav til meg selv i forhold til å ta ansvaret for hvordan mine barn utvikler seg og for hvor godt vårt forhold er.

Jeg tar mål av meg å unngå snarveier og lettvintløsninger. Om ett av barna mine er "vanskelig", så er jeg bevisst på at det ikke er hans skyld. Da er det noe i hans liv som ikke fungerer godt nok, og det er min oppgave å finne ut av dette. Og det bruker jeg tid på. Og hittil er min erfaring at den lange veien til en løsning er langt å foretrekke framfor den korte veien (gjennom kjefting, straff, kommandering, time-outs).



Standaren jeg gjør mitt beste for å leve etter er:
-Ikke kjefte/heve stemmen.
-Ikke kommandere, når man ved bruk av noen sekunder eksta kan uttrykke seg på en respektfull og ok måte.
-Lar barna velge selv fra middagsbordet, og har vi en rett de overhodet ikke liker, får de en brødskive.
-Fremmer empati gjennom å selv oppføre meg empatisk, og satser på at de overflatiske høflighetsfrasene som "takk" og "vær så snill" kommer av seg selv (noe de har gjort).
- er skjerpet på tegn fra barna om at de føler seg krenket, og ber om unnskyldning når jeg har vært skyld i krenkelsen ( høy stemme, kommandering, annen ydmykelse).

Her sier du mye jeg kjenner meg igjen i. Jeg ønske å være et godt forbilde for barna mine, og lære dem å behandle andre (og seg selv!) med respekt. Jeg vil være der for dem, og viser dem at de kan komme til meg med alt.

Dette er mitt ansvar som forelder, og jeg gjør mitt aller beste.

Og så er jeg ganske god på å hakke urter, og bruker ikke Toro.