Makta, #metoo og bøker skrevet med andre intensjoner enn å fortelle en historie

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er helt sikkert mange tanker man kan gjøre seg der og da når man er lei seg og fortvilet over å miste et barn. Men å dra det frem flere år seinere og la det henge der som en slags anklage (jeg klarer heller ikke å tenke på dette som annet enn et stikk) blir spekulativt og slemt. Det er jo ikke uvanlig at det går galt tidlig i et svangerskap og med to så voksne foreldre er sjansene en god del større enn hos yngre mennesker. Igjen, jeg skjønner at den som er lei seg leter etter grunner og gjerne noen å skylde på også, men dette er søkt.

Ikke sant? Og det er en veldig personlig ting, skrevet i en bok som forlaget beskriver mer som en bok om ideologi, ikke en privat "fortell alt"-sak.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ikke sant? Og det er en veldig personlig ting, skrevet i en bok som forlaget beskriver mer som en bok om ideologi, ikke en privat "fortell alt"-sak.

Hvis utgangspunktet er ideologi og en bok om et parti, har den pasusen virkelig ikke noe i boka å gjøre. Hva tenkte redaktøren her?

[P.K.]

AP er jo verdens heldigste parti som har slike flotte karer med god selvinnsikt og ansvarsføkelse trippende på sidelinjen, klare for å kaste seg over både politikk og 'annet', og stake vei i vellinga.



Jeg unner ingen å miste barn, men jeg synes ikke noe om å bruke det på denne måten.