Er det noe moren din gjør for deg fremdeles?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvis jeg blir syk så ringer jeg fortsatt mamma for å få trøst.

Det er el ikke noe å for, vel? Selvsagt ringer jeg mamma for å få trøst!

Mamma: "Ja, jeg skjønner at dette er leit, vennen, men jeg skjønner ikke helt hva du mener at jeg kan gjøre med det?"
Jeg: "Du skal si 'trøst, trøst', så klart, og synes synd på meg!"
Mamma: "Så klart, vennen. 'Trøst, trøst'. Er det bedre nå?"
Jeg: "Jaaa." : snufs:

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er el ikke noe å for, vel? Selvsagt ringer jeg mamma for å få trøst!

Mamma: "Ja, jeg skjønner at dette er leit, vennen, men jeg skjønner ikke helt hva du mener at jeg kan gjøre med det?"
Jeg: "Du skal si 'trøst, trøst', så klart, og synes synd på meg!"
Mamma: "Så klart, vennen. 'Trøst, trøst'. Er det bedre nå?"
Jeg: "Jaaa." : snufs:

Moren min har liksom greie på alt. Det verste/beste er at hun som oftest har rett når det gjelder "diagnostisering" og sånt. Jeg ringer henne på vegne av poden også, og blir ofte betrygget.

[Pelen]

Mammaen min døde for 10 år siden.

[Anda]

Klem til Pelen. Det samme gjelder Andamannens mor.

Min mor lever heldigvis, og er en rev på å sy, strikke og legge opp bukser. Og å flytte buskvekster i hagen.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Mammaen min døde for 10 år siden.

Uff, det er så leit å miste og savne noen. Kanskje pappaen din gjør noe for deg?
Jeg mistet faren min for mange år siden, så mamma hjelper til med pappa ting også. Flinke mamma.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Uff, det er så leit å miste og savne noen. Kanskje pappaen din gjør noe for deg?
Jeg mistet faren min for mange år siden, så mamma hjelper til med pappa ting også. Flinke mamma.

Pappa bor 50 mil unna, men ja han hjelper til med ting. Som regel er han her i februar når Herremannen har bursdag og da klipper han fruktrærne og annet som trenger å klippes på den tiden av året. Han lærer meg også en hel del om hager. Og så er han verdens beste pappa og morfar.

Om han hadde bodd nærmere så hadde han kommet om jeg hadde punktering på sykkelen eller hva det enn måtte være som jeg trengte hjelp med (les: ikke hadde lyst å gjøre) og som Pelenmannen ikke rakk akkurat der og da.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Mamma: "Ja, jeg skjønner at dette er leit, vennen, men jeg skjønner ikke helt hva du mener at jeg kan gjøre med det?"
Jeg: "Du skal si 'trøst, trøst', så klart, og synes synd på meg!"
Mamma: "Så klart, vennen. 'Trøst, trøst'. Er det bedre nå?"
Jeg: "Jaaa." : snufs:

Herregud, det er AKKURAT sånn samtalene mellom moren min og meg er! Ja, når jeg synes synd på meg selv, da. Hun er praktiker og lurer på hva jeg mener hun skal gjøre med det, jeg vil bare ha trøst. Jeg tror ikke hun noen gang kommer til å skjønne det fullt ut.

[Pelen]

Min pappa (han hører jo egentlig inn i den andre tråden) blåser alltid på det stedet der jeg eventuelt har slått meg, f.eks. en tå. Det hjelper.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Herregud, det er AKKURAT sånn samtalene mellom moren min og meg er! Ja, når jeg synes synd på meg selv, da. Hun er praktiker og lurer på hva jeg mener hun skal gjøre med det, jeg vil bare ha trøst. Jeg tror ikke hun noen gang kommer til å skjønne det fullt ut.

Akkurat der er mamma perfekt. Masse trøst og så praktiske råd: Legg deg! Drikk sånn og sånn! Ta en sånn! Stakkars!

[MiaPia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er el ikke noe å for, vel? Selvsagt ringer jeg mamma for å få trøst!

Mamma: "Ja, jeg skjønner at dette er leit, vennen, men jeg skjønner ikke helt hva du mener at jeg kan gjøre med det?"
Jeg: "Du skal si 'trøst, trøst', så klart, og synes synd på meg!"
Mamma: "Så klart, vennen. 'Trøst, trøst'. Er det bedre nå?"
Jeg: "Jaaa." : snufs:

Jeg trodde nesten at jeg var alene om å ha en slik mor. Jeg og min største lillesøster snakker faktisk ofte om det, hvor lite trøst, trøst, trøst hun kan være. Jo å så er hun flink til å mase på ting hun synes vi kan bli bedre på.

Både jeg og hun var unge da jeg fikk Hannah, og hun hadde i grunn små barn da hun ble mormor. Men nå er min minste søster 13, og jeg synes hun er en alle tiders mimmi. Ungene elsker å være der!
Faktisk ringte Hannah nettopp til meg for å spørre om hun kunne få overnatte hos mimmi, for nå var det altså SÅ lenge siden de hadde kost seg sist. Synes på et vis at hun er en mer oppmerksom mormor, enn mor.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er el ikke noe å for, vel? Selvsagt ringer jeg mamma for å få trøst!

Mamma: "Ja, jeg skjønner at dette er leit, vennen, men jeg skjønner ikke helt hva du mener at jeg kan gjøre med det?"
Jeg: "Du skal si 'trøst, trøst', så klart, og synes synd på meg!"
Mamma: "Så klart, vennen. 'Trøst, trøst'. Er det bedre nå?"
Jeg: "Jaaa." : snufs:

Åh...jeg skulle ønske mamma'n min var litt slik innimellom, men akk nei. Ringer man henne og forteller henne at man er syk og ligger til sengs med om så det er 40 i feber, så er det alltid verre med henne...for hun hadde halsbetennelse for to uker siden hun og, og, og... trøst eller gode råd eksisterer ikke fra hennes kant.