Bør pårørende/ofre få medbestemmelsesrett til når innsatte får permisjon?

[Inagh]

Umiddelbart tenker jeg at det blir feil om pårørende og ofre får bestemme om en innsatt skal ha permisjon eller ikke. Det kan være mye nag, bitterhet - hat og vonde følelser som spiller inn i slike tilfeller.

Hadde f.eks. noen gjort gutta mine noe vondt og blitt arrestert for dette, ville jeg neppe ønsket å se dem på gata igjen noen sinne...

Jeg tror ikke jeg i min fortvilelse og sinne ville klare å se at dette mennesket var i ferd med "å betale sin gjeld" - og at denne personen trenger å tilvennes et liv utenfor murene igjen, da gjennom permisjoner etc.

Men - jeg syns at pårørende og ofre bør bli hørt og få si sin mening. Slik får man jo også et varsel og et psykologisk "forsprang" om du skjønner - man får tid til å snakke, tenke og uttrykke hva man frykter. I verste fall får man tid til å gjøre tiltak for å unngå å møte vedkommende, om man ikke ønsker dette. Og - som flere nevner her - kan man gi uttrykk for at enkelte dager og helger ville det være ekstra vondt og sårende å oppleve forbryteren som en "fri" person.

Takk og lov har jeg aldri vært i en situasjon hvor jeg har kjent på dette - og håper jeg aldri får behov for å leve etter hva jeg sier her...

[Maz]

Medbestemmelse er jo fullstenidg umulig, menn jeg synes vi tara alt for lite hensyn til offere og etterlatte. Jeg ser en rett til å bli hørt som fullt mulig, og varsling er en selvfølge.

En liten begrunnelse:
Staffesystemet har vel flere sider. "retribution" (fant ikke et norsk ord i farten) og beskyttelse av samfunnet fra individet. Det siste faller jo nesten vekk med permisjoner og straffer som faktisk er mye kortere enn idømt. (et fengselsår er kortere, og så fratrekk).

Rehabilitering brukes som argument for permisjoner, men jeg tror å bare sende folk ut alene ikke er spesielt rehabiliterende. Å legge siste biten av straffen til "half-way" institusjoner osv tror jeg mer på.

[bina]

Nei, det blir for personlig og ikke objektivt.

Det er ikke ofrenes / de pårørendes følelser som skal avgjøre om folk skal få permisjoner, men om det er forsvarlig, riktig, fornuftig med tanke på den domfeltes fremtid.

Mange domfelte trenger tid til rehabilitering, og hvordan rehabiliteringen skal foregå må være opp til fagfolk, psykiatere, leger, osv. Ikke hevngjerrige pårørende.