Motivasjon for å droppe bil nr 2?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det har vært en fryd å slippe alt styret og kostnadene man har med bilhold. 10/10.

Ja, samme her. Jeg har så seriøst ikke lyst på bil, og liker overhodet ikke å kjøre. Personlig vil jeg heller stå på bussen i 30 minutter enn å kjøre bil i 10. Mye heller. Så det er klart dette henger sammen med preferanser og vaner, ikke bare åpenbart rasjonelle vurderinger. (Vi hadde bil i noen år fra vi fikk barn, men vi brukte den nesten aldri, så vi kvittet oss med den. Siden den gang har vi vært med i bildelingsklubb, men det er ikke hvert år vi faktisk benytter oss av det.)

Selvsagt har de fleste (alle?) steder i Norge dårligere kollektivtilbud enn Oslo sentrum. (Jeg jobber også midt i sentrum og kunne ikke parkert bilen her, hvis jeg hadde hatt en, så å kjøre til jobb har aldri vært aktuelt.) Men også i Oslo er det mange som fint kunne brukt kollektiv til mye av det de bruker bil til, uten at det hadde gått sterkt ut over livskvaliteten deres. Jeg blir litt trist og litt indignert over å høre (som her i tråden) om folk som kjører 16-åringer på trening så de skal slippe noe så skummelt som å skifte buss i sentrum (noe Datteren gjorde fra hun var åtte ). Det må de jo lære seg å gjøre! Både lære det rent praktiske, altså hvordan man gjør det, og å lære seg at dette er en helt rimelig og forventet ting å gjøre. Jeg husker at flere av Datterens skolekamerater på ungdomsskolen knapt noen gang hadde reist med t-banen, selv om de bodde like ved banen og skolen lå et par kvartaler fra Majorstuen.