Opp og stå?

[Toffskij]

Språkrådet skriver følgende om imperativ:

Sitat:

Hovedregel

Vi lager imperativ av verbet ved å sløyfe infinitivsendelsen (på bokmål -e, på nynorsk -e eller -a).

Imperativformen er lik det som kalles stammen (rota) av verbet.
Når stammen ender på mm, sløyfer vi den siste m-en i skrift.
Når stammen ender på trykksterk vokal, faller imperativen sammen med infinitiven.


Prøv noe nytt (av prøve)
Still opp og regn ut (av stille og regne)
Vær stille (av være)
Kom heller i morgen (av komme)
Gå stille (av gå)
Disse reglene er like for bokmål og nynorsk. […]

Spesielt for bokmål

Når stammen ender på en konsonantgruppe som vi sjelden eller aldri møter i slutten av et ord ellers, får vi imperativformer som ser rare ut og kan være vanskelige å uttale: behandl, endr, forandr, forkludr, klatr, pensl, rødm, saktn, smadr, smuldr, stempl, sykl, tråkl, vegr, åpn osv. I slike tilfeller kan vi på bokmål velge å la imperativen ende på e, slik at den blir lik infinitiv. Vi kan altså skrive "forkludr ikke opplegget" eller "forkludre ikke opplegget", "smuldr deigen godt" eller "smuldre deigen godt" osv. bokmål og

Det er altså bare ved "vanskelige" konsonantkombinasjoner at man valgfritt kan føye til en -e i imperativ i bokmål. "Hopp!" er nå absolutt ikke en av disse, og Scarletts lærer tok FEIL!

Tine "Smuldr! Sykl! Kjevl! Forkludr!" Toff, som BenMurphy ville sagt det