At hva kalles denslags?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Norsk atte tror jeg er noe litt annet. Det er ganske vanlig at subjunksjoner som brukes til å indikere indirekte tale («Jeg har lest boka» vs. «Jeg sa at jeg hadde lest boka»), kan utvikle et mer selvstendig liv og bli uavhengige partikler som man kan bruke til å indikere at det er noe noen har sagt eller noe noen har tenkt til å si. Jeg oppfatter det sånn at atte har kommet ganske langt i denne utviklingen, og nå ofte blir brukt bare for å gjøre samtalepartneren oppmerksom på at man har tenkt å si noe (gjerne litt unnskyldende): «Atte, kan vi grille pølser i dag også?»

Men i spørsmål? Eg tenker jo at "Om at du vett ka klåkkå e'" er forkorta versjon av "Eg lurer på om du veit ..."

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Men i spørsmål? Eg tenker jo at "Om at du vett ka klåkkå e'" er forkorta versjon av "Eg lurer på om du veit ..."

Ja, og da er vi vel igjen i terrenget hvor subjunksjonen («om at») oppfører seg mer som en partikkel som signaliserer direkte tale uten å faktisk måtte ha med en hel hovedsetning med et taleverb («Eg lurer på»). Men det finnes også eksempler der det ikke er så naturlig å se for seg en forkortet setning, som i «Atte ... jeg spiste opp resten av desserten og sparte ingenting til deg».

Begge analysene er vel basert på at det ikke egentlig er én handling som beskrives, men to – det er noe som skal gjøres og noen som mener noe om det (for eksempel at handlingen bør gjøres av en viss person).