Fjerne karakterkrav til lærerutdanning - veien til en bedre skole?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Usikker på om jeg skal svare

Jeg tror kanskje vi trenger lærere med ballast fra forskjellige ting og at lærere med lave karakterer har med seg bagasje som kan være nyttig i skolen.
Men jeg er ikke lærer, bare forelder.

Ja, det er ikke et uvesentlig poeng, og du beveger deg jo inn i det landskapet av skolediskusjonen som handler om hva en lærer trenger ut over ren faglig kompetanse. Jeg himler ofte over kollegaer som vifter med mastergraden sin (eller hoooovedfaget, de er gjerne de verste ) og som mener at de er fagpersoner, ikke noe annet. Når man vet hvor viktig elev- lærerrelasjonen er for både læring og klassemiljø, stiller man svakt om en A på masteroppgaven i engelsk er det eneste man kan vise til i klasserommet.
Likevel -for å kunne lære noe videre til andre, trenger man å kunne det godt selv, og da stiller studenter med knapt 3 i snitt fra vgs. svakt, mener jeg. Kanskje kan ballasten og livserfaringen du viser seg komme bedre til nytte som erfaringskonsulent eller som miljøarbeider?

[Lavender]

Jeg trodde vikarer tok en vakt i ny og ne, ikke at de har klasser fast. Ungen mangler nær to år med norskundervisning fordi nyansatt lærer 1. år og 2. år raskt ble sykmeldte og ikke sett siden. De fikk vikar andre år, lærer som ikke får faste ansettelser. Hun klarte ikke å holde ro nok i klassen til undervisning. Alle fremmøtte foreldre til samtale i januar hadde beklaget seg over norsk og s matte. Svaret var at det var ansatt skikkelig norsklærer fra 17. mars andre skoleår, litt sent da.

S matte læreren var fysiker, overutdannet, men manglet pedagogikk, kan ikke undervise og går igjen som vikar på vgs skolene i kommunen. Ungen tok P matte som privatist, nektet vake rund en toer, når hun kunne få fem.

For 8 trinn og opp.
Tror jeg mener en lærer bør ha pedagogiske evner til å lære seg selv god nok til en firer i P matte og flere fag. Det er læring i slit også. Det må være kombinasjon av ferdigheter både i fag og pedagogikk. Og motivasjon til å undervise.

Min bytter skole, skyldes både lærermangel og sosialt.

Selv gikk jeg på gymnas nær ingeniørutdanningen, hadde sikkert syv vikarer fra NTU i matte det første året. De kunne matte, men ikke formidle. De skjønte ikke hvorfor og hva vi slet med, de hadde vel aldri slitt med matte, ikke hadde de erfaring eller pedagogikk.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, det er ikke et uvesentlig poeng, og du beveger deg jo inn i det landskapet av skolediskusjonen som handler om hva en lærer trenger ut over ren faglig kompetanse. Jeg himler ofte over kollegaer som vifter med mastergraden sin (eller hoooovedfaget, de er gjerne de verste ) og som mener at de er fagpersoner, ikke noe annet. Når man vet hvor viktig elev- lærerrelasjonen er for både læring og klassemiljø, stiller man svakt om en A på masteroppgaven i engelsk er det eneste man kan vise til i klasserommet.
Likevel -for å kunne lære noe videre til andre, trenger man å kunne det godt selv, og da stiller studenter med knapt 3 i snitt fra vgs. svakt, mener jeg. Kanskje kan ballasten og livserfaringen du viser seg komme bedre til nytte som erfaringskonsulent eller som miljøarbeider?

Jeg har som sakt bare sett skolesystemet fra foreldre perspektiv (men der har jeg til gjengjeld svært mye erfaring da) og stort sett på godt, men også på (svært) vondt. Jeg er en sånn som ikke vet forskjell på en assistent og en rektor så jeg er hvertfall ikke «farget» av hvilken utdannelse hver enkelt har.
Men jeg ser jo hvilken enorm forskjell det er på lærere og hvor utrolig mye relasjonen har å si i forhold til hvor mye de lærer. Og hvor vanskelig det er å lære om relasjonen er dårlig.