Er du fornøyd med personligheten din?

[Maverick]

Så klart. Jeg er en fest av et menneske.

Altså man kan ikke gå rundt å være 100 % fornøyd med personligheten sin til en hver tid, det er sosiopat-takter. Selverkjennelse og mulighet for vekst og whatnot er positivt, så lenge man ikke er selvdestruerende i uendelige analyser av seg selv.

På generell basis er jeg dog ganske fornøyd, personligheten min kan være litt stri å deale med for meg selv innimellom, men den er godt egnet til å gjøre det meste av de tingene jeg trenger å gjøre. (Og fullstendig uegnet til å gjøre noen ting jeg trenger å gjøre dessverre, men vi har alle vårt.)

Jeg liker at det faller naturlig for meg å se (og legge merke til) skjønnhet og glede i småting, og at jeg er såpass glad i mennesker generelt at jeg ikke slutter å ha trua på dem som helhet selv om jeg nok også ofte blir skuffet på enkeltindividnivå. Jeg liker at pragmatismen jeg har lært i løpet av de siste tjue årene nok har gjort meg klokere enn jeg var (håper jeg), og så liker jeg at integriteten, trassen og prinsippene jeg lærte de første tjue årene fortsatt er kjernen i meg.

Er ikke så begeistret for at jeg har pådratt meg kraftige tillitsissues, men de er tillært og ikke medfødt. Er heller ikke veldig glad for at jeg er en helt EKSTREM "ute av øye, ute av sinn"-person - det er praktisk i noen sammenhenger, men definitivt upraktisk i de aller fleste, og har gitt meg mange problemer opp gjennom årene - og gjør det fortsatt.

Heldigvis glemmer jeg det med en gang jeg lukker den mentale skapdøren for det.