Lager du deg lett "historier" - og hvilke?

[Polyanna]

Jeg syns det er veldig rart om man ikke fyller i hullene, mer eller mindre bevisst, uten at det er spekulering og sladder.

Om naboen for eksempel forteller at de «reiste til Spania» i sommer, så tror jeg mange av oss ser for oss at de har flydd dit. Fordi det er det man selv har gjort når man har vært i Spania, det er det vanligste, etc. Hjernen lagrer da gjerne fortellingen med et minne om at naboen har fortalt at de fløy til Spania. Kanskje du ser dem for deg på flyplassen. Med koffert. Om mannen din da kommer og sier «ja, naboene kjørte jo til Spania i sommer, de!», så kan du bli forvirret, for naboen fortalte da vitterlig at de fløy?!

Et sånt «falskt minne» som du har fylt i selv, oppleves som like ekte som et virkelig ett.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er veldig rart om man ikke fyller i hullene, mer eller mindre bevisst, uten at det er spekulering og sladder.

Om naboen for eksempel forteller at de «reiste til Spania» i sommer, så tror jeg mange av oss ser for oss at de har flydd dit. Fordi det er det man selv har gjort når man har vært i Spania, det er det vanligste, etc. Hjernen lagrer da gjerne fortellingen med et minne om at naboen har fortalt at de fløy til Spania. Kanskje du ser dem for deg på flyplassen. Med koffert. Om mannen din da kommer og sier «ja, naboene kjørte jo til Spania i sommer, de!», så kan du bli forvirret, for naboen fortalte da vitterlig at de fløy?!

Et sånt «falskt minne» som du har fylt i selv, oppleves som like ekte som et virkelig ett.

Det overrasker meg at du skriver dette, for jeg tror ikke dette er vanlig i det hele tatt. At man antar at de har flydd fordi det er mest vanlig, ja - men at det utvikler seg til et etablert minne? Det tror jeg ikke er så vanlig. Men kanskje fordi det er veldig fremmed for meg, jeg har ikke akkurat spurt folk om dette.

At falske minner finnes, og at de oppleves veldig ekte, vet jeg. Det er også overraskende lett å "plante" falske minner hos andre, det er jo det som er så skummelt med manipulerende partnere/foreldre/sjefer/maktpersoner.

[m^2]

Jeg skjønner ikke hva spørsmålet i HI betyr så sa gjør jeg sannsynligvis ikke det

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er veldig rart om man ikke fyller i hullene, mer eller mindre bevisst, uten at det er spekulering og sladder.

Om naboen for eksempel forteller at de «reiste til Spania» i sommer, så tror jeg mange av oss ser for oss at de har flydd dit. Fordi det er det man selv har gjort når man har vært i Spania, det er det vanligste, etc. Hjernen lagrer da gjerne fortellingen med et minne om at naboen har fortalt at de fløy til Spania. Kanskje du ser dem for deg på flyplassen. Med koffert. Om mannen din da kommer og sier «ja, naboene kjørte jo til Spania i sommer, de!», så kan du bli forvirret, for naboen fortalte da vitterlig at de fløy?!

Et sånt «falskt minne» som du har fylt i selv, oppleves som like ekte som et virkelig ett.

Dette f.eks, gjør jeg ikke. Hvis naboen hadde fortalt at de reiste til spania i sommer hadde jeg tenkt «javel» uten å tenke mer over i hvordan/hvorfor/om det var varmt eller kaldt eller noe som helst og ferdig med det. Og husket at de hadde vært i spania senere uten noe mer om reisemåte.

Som Skilpadda skriver, hvis jeg gjør det vet jeg det ikke