Nye skjermråd fra Helsedirektoratet

[tink]

Joda, 12-åringen snakker innimellom norsk, på engelsk. Hun bruker engelske ord (felt - i stedet for filt) fordi hun ser på engelskspråklige videoer om håndarbeid (eller diy/arts&craft). Og noen ganger er setningene bygget som i det engelske språket.

Husker også hvor overrasket vi ble da hun kom hjem fra barnehagen og snakket om wainbowkålåd junicån (Rainbow coloured unicorn - med nesten perfekt engelsk uttale).

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

wainbowkålåd junicån (Rainbow coloured unicorn - med nesten perfekt engelsk uttale).

[Vianne Rocher]

Jeg har sånne YouTube-engelsktalende barn. Mine er 10 og 12 og jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om det. De har i praksis lært engelsk og norsk parallelt. Altså de lærte norsk først men før jeg visste ordet av det snakket, leste og forsto de engelsk og norsk like godt og akkurat lesing av engelsk har vært lettere enn norsken. De kan også bruke en del engelske ord og begreper fordi de ikke kan det norske eller det ikke finnes gode norske alternativer.

Jeg tror ikke jeg har vært spesielt slapp, men ikke særlig streng på det med skjerm. De to minste hadde egne iPader fra de var kanskje 4 -5 og har brukt dem til spilling og tv/film. Den største forskjellen på deres oppvekst og min eldste (17) er fraværet av lineær tv. De har aldri hatt det og jeg måtte forklare konseptet for noen uker siden. Det innbyr til en helt annen måte og forholde seg til tv-titting på der det gjerne er et hav av influensere som snakker om akkurat det de interesserer seg for. Min eldste så på det som var på NRK Super og når det kom noe han synes var kjedelig så var det ikke noe mer. De to yngste følger folk som snakker om Zelda, PokemonGO og Premier League (for å ta noen store interesseområder) og ser på det på you tube på Apple-tv/telefon like mye som de ser film eller serier på Netflix. Det jeg ikke kjenner oss igjen i er skjermbruk på skolen. Mine barn har fått utdelt Chromebook som arbeidsverktøy i 6. trinn. Før det har det vært fagbøker og skrivebøker.

Jeg er ambivalent til skjermråd og smarttelefonfri barndom (som FAU ønsker seg på mine barns barneskole nå). Det er greit med retningslinjer på mengden skjerm og å vite hvor mye/lite skjermtid små barn skal ha, men innimellom får jeg en følelse av at vi går baklengs inn i fremtiden. At det vi egentlig ønsker oss er at man skal ta tilbake oppfinnelsen av streamingtjenester og smarttelefoner noe jeg ikke helt ser er realistisk. Det er innholdet jeg tenker at foreldrene skal være observante på og da tror jeg på å lære ungene opp når man fremdeles kan påvirke bruken litt. Også synes jeg det er viktig at dette blir tem/fag på skolen. At de snakker om kildekritikk, redaktørstyrte media, at noen sin mening ikke er det samme som fakta osv. DET føler jeg barn trenger å lære tidlig.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg er ambivalent til skjermråd og smarttelefonfri barndom (som FAU ønsker seg på mine barns barneskole nå). Det er greit med retningslinjer på mengden skjerm og å vite hvor mye/lite skjermtid små barn skal ha, men innimellom får jeg en følelse av at vi går baklengs inn i fremtiden. At det vi egentlig ønsker oss er at man skal ta tilbake oppfinnelsen av streamingtjenester og smarttelefoner noe jeg ikke helt ser er realistisk. Det er innholdet jeg tenker at foreldrene skal være observante på og da tror jeg på å lære ungene opp når man fremdeles kan påvirke bruken litt. Også synes jeg det er viktig at dette blir tem/fag på skolen. At de snakker om kildekritikk, redaktørstyrte media, at noen sin mening ikke er det samme som fakta osv. DET føler jeg barn trenger å lære tidlig.

Dette kjenner jeg også på. Datteren min fikk lov til å opprette bruker på instagram da hun var 11. (På den tiden var det ganske vanlig.) I ettertid er det en beslutning jeg er veldig fornøyd med. Hun aksepterte og tillot at jeg fulgte bruken hennes ganske tett. Jeg opplevde at jeg fikk mange gode samtaler med henne, både om hva hun la ut, kommenterte på og ting hun trykket "liker" på. Da hun var 13 var hun så langt inni ungdomsopprøret at den typen samtaler var helt umulig. Da var jeg godt fornøyd med at jeg hadde fått kommet med en del innspill i årene i forkant.