Er dette ironi?

[Tallulah]

Noe kan jo både være relasjonsbygging og avlastning. Det er jo ikke sånn at om en handlig har én funksjon for den ene parten, så mister den all mulighet til å være noe for den andre, liksom.

Å stå opp med barnebarn, tantebarn eller vennebarn er selvfølgelig relasjonsbygging for den som gjør det sammen med barnet, men det er jo ingen tvil om at det samtidig er avlastning og en bonus for foreldrene.

Noen ganger føler jeg at man misforstår med vilje her inne bare for å få en unnskyldning til å himle og snipe.

Selvfølgelig kan jeg smøre andres barn om jeg har solkremen oppe. Kanskje jeg spør "trenger Ole litt solkrem, jeg kan smøre ham". Det er ikke rart å stille det spørsmålet. Det er heller ikke rart å bare smøre Ole om man vet at det er lenge siden sist, eller man skal ut, og Oles foreldre er opptatt med noe annet. Og at Ole tåler solkremen, vel og merke.

I en landsby så skal man stille opp for hverandre. Men man skal også vise takknemlighet for at det stilles opp. Man forventer det ikke bare, fordi handlingen også har en verdi for dem som gjør det.