Tenker du over hvordan du snakker og hvilke ord du bruker?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Et eksempel: I podcasten "Norsken, svensken og dansken" så avslutter dansken Hassen Prüsler absolutt alle setninger med utrykket ikk' formulert som et spørsmål. Da mister det jo hele betydningen! Hadde det vært en og annen setning, så kunne man oppfatte det som det retoriske spørsmålet det var ment som, men slik han bruker det høres det nesten tvangsmessig ut. Så alt med måte.

Jeg har en kollega som snakker sånn, men han avslutter med "sant ja" så å si over alt.

Jeg er i overgangsalderen og har ingen ord i det hele tatt. Jeg glemmer de mest vanlige hverdagsord.

Men når hodet inne i mellom virker, så prøver jeg virkelig å ikke overdrive med fyllord, men tar til meg at de kan ha en verdi.

"På en måte" er det utrolig mange som bruker i det uendelige. Og "holdt jeg på å si" ETTER å ha sagt det. Jeg håper jeg greier å unngå for mye sånt.

[him]

Tja ... Tenker en del over hvordan jeg snakker. Er så "heldig" at jeg kan høre meg selv på opptak. Snakker med ganske mange folk så prøver å være hyggelig i formuleringene, noen synes jeg blir for "ullen og rund" av det, men

Skriver mye som jeg snakker. Har mange innfall, tanker og "krokveier". Glemmer en del ord (ikke overgangsalder eller noe feil - jeg har alltid gjort det) OG uttaleproblemer Det virker alikevel som de fleste har lett for å forstå meg, har noen unntak. Har vært en del sammen med personer som tydelig synes jeg blir for lite presis og korrekt i språket.

Jeg opplever at måten folk snakker på sier mye om dem, så legger ganske mye merke til det. Gjelder også måten de skriver på. Mye informasjon i hvor raskt folk svarer feks

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

"På en måte" er det utrolig mange som bruker i det uendelige.

En kollega bruker det mye. Det er fryktelig irriterende. Hen bruker det ofte ved forklaringer når hen er usikker og da blir det enda tydeligere at hen er usikker på faget.