Kongefamiliens voldelige realityshow

[Gaia]

Nå måtte jeg telle litt på knappene før jeg svarte igjen. Men jeg lurer jo også litt på hvor denne voldsomme indignasjonen kommer fra?

Jeg merker jo at det jeg skriver oppleves veldig provoserende og vekker noen tilsynelatende ekstremt negative følelser hos dere som reagerer på dette. Det er jo ikke som jeg har sagt at jeg mener noen skulle vært tiltalt sammen med ham. Verken mor, far eller stefar. Til syvende og sist så er det han som må ta en eventuell straff for det han har gjort. Men han har jo ikke vokst opp i et vakuum.

Ja, han er åpenbart preget av det miljøet han har beveget seg i. Men hva er årsaken til at han har havnet i det miljøet? Hva er det som har påvirket ham til å velge den omgangskretsen han har valgt? Er ikke foreldrene hans de som har lagt grunnstenene for valgene han har tatt senere i livet? Er ikke foreldrene hans de som er nærmest til å vite hvilke forutsetninger han har, hva slags personlighet han har, hvilke valg han er tilbøyelig til å ta, og hvor mye motstand han tåler? Og vil ikke den forelderen han har brukt mest tid med også være den som har påvirket ham mest?

Det er så innmari enkelt å si "vi gjorde alt vi kunne", og så vaske hendene av alt ansvar. Men så går man det litt nærmere i sømmene, og så viser det seg at det var valg som ble tatt underveis som kunne vært gjort om på senere, men hvor man, som forelder, har valgt den kursen man opprinnelig staket ut, uten å korrigere, selv når det gikk galt første gang. Og så kan det være mange grunner til at kursen ikke endres, som også handler om egne begrensninger og skylapper. Det var ingen som måtte gi ham bolig, eller måtte gi ham titusenvis av kroner i lommepenger. Det var ingen som måtte sende den meldingen til den eksen som sa i fra om volden, og så forsøke å skyve det under teppet.

Jeg er lei for det, hvis noen blir lei seg av det jeg skriver, og syns jeg er slem. Det er ikke meningen å være slem. Det å ha et barn som overhodet ikke har det bra er helt grusomt, og jeg vet at de aller fleste foreldre bruker mye tid på å piske seg selv, når barna ikke har det bra eller har havnet skjevt ut. Så hjelper det ikke alltid å være etterpåklok, men selvpisking kan også bidra til at man finner løsninger man ikke har tenkt på, som kan være ekstra vanskelige der og da, men som bidrar til endring i det lange løpet. Det har jeg sett mange eksempler på - med barn som har gått ut skeivt fra hoppet, foreldre som har hjulpet til å korrigere kursen, og så går det til slutt bra. Det er et ansvar, der også. For å bidra til at noe som startet galt, går bra likevel. Og så er det de barna som er løvetannbarn, som klarer det helt selv. All ære til dem for det. Spesielt de som klarer å ta lærdom av det som gikk galt, og korrigerer det, så det ikke påvirker neste generasjon.

Det er ikke meningen å legge "alt ansvar på mor", selv om jeg ser at det lett kan oppfattes sånn. Til syvende og sist er det personen selv som er ansvarlig for egne handlinger. Men jeg står ved det at foreldre er de som legger grunnsten for hvem barna blir. På godt og vondt. Og det er overraskende hvor mye man påvirkes av foreldre, selv i voksen alder.

Jeg lar den ligge der. Jeg lever godt med at det jeg skriver oppleves som provoserende. Så syns jeg at dere som blir provosert skal kjenne litt på hvorfor det treffer.