Hadde dere vudert å føde deres eget barnebarn? (VG)

[Teofelia]

Ikke planer.

For det første ville jeg ikke klart å bære frem et barn uten å føle av det var mitt barn, og jeg er sikker på at jeg vil bli en tilstrekkelig plagsom mor/svigermor i utgangspunktet, om jeg ikke til overmål skulle følt et eierskap overfor min datters barn.

For det andre synes jeg ikke det å få (biologiske) egne barn er viktig nok til at det burde være nødvendig å gå til slike drastiske skritt. Hvis en av mine døtre ikke er i stand til å bære frem et eget barn, håper jeg at hun vil være i stand til å se at adopsjon er et minst like godt alternativ som at mamma er surrogatmor.

Og dessuten vil jeg være langt over 60 år gammel før problemstillingen kunne være aktuell, så det vil uansett ikke være noen mulighet for meg å yte en lik tjeneste om jeg aldri så gjerne skulle hatt lyst.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ikke planer.

For det første ville jeg ikke klart å bære frem et barn uten å føle av det var mitt barn, og jeg er sikker på at jeg vil bli en tilstrekkelig plagsom mor/svigermor i utgangspunktet, om jeg ikke til overmål skulle følt et eierskap overfor min datters barn.

For det andre synes jeg ikke det å få (biologiske) egne barn er viktig nok til at det burde være nødvendig å gå til slike drastiske skritt. Hvis en av mine døtre ikke er i stand til å bære frem et eget barn, håper jeg at hun vil være i stand til å se at adopsjon er et minst like godt alternativ som at mamma er surrogatmor.

Og dessuten vil jeg være langt over 60 år gammel før problemstillingen kunne være aktuell, så det vil uansett ikke være noen mulighet for meg å yte en lik tjeneste om jeg aldri så gjerne skulle hatt lyst.

Helt enig med Teofelia.

For meg er det noe jeg aldri ville vurdert, uansett situasjon.
Å bære frem et barn og skulle gi det bort, ville nok vært en like stor sorg som å miste et barn. Det har jeg i hvertfall ikke helse til igjen.

[Katinka]

Nei.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ikke planer.

For det første ville jeg ikke klart å bære frem et barn uten å føle av det var mitt barn, og jeg er sikker på at jeg vil bli en tilstrekkelig plagsom mor/svigermor i utgangspunktet, om jeg ikke til overmål skulle følt et eierskap overfor min datters barn.

For det andre synes jeg ikke det å få (biologiske) egne barn er viktig nok til at det burde være nødvendig å gå til slike drastiske skritt. Hvis en av mine døtre ikke er i stand til å bære frem et eget barn, håper jeg at hun vil være i stand til å se at adopsjon er et minst like godt alternativ som at mamma er surrogatmor.

Dette kan jeg signere fullt og helt.