Hva skulle du gjøre om du var single og ønsket barn?

[Nenne]

Jeg gikk noen runder på det før jeg møtte mannen min og jeg var i grunnen klar for både adopsjon og Danmarkstur. Jeg var helt sikker på at barn skulle jeg ha, mann eller ikke.

[Superior]

Jeg ville ordnet opp med en mannlig venn.. Da vet jeg hvem som er pappan, og vi kan samarbeide om samvær.
Men hvorvidt vi skulle prøvd naturmetoden eller noe annet vet jeg ikke..

[Pelen]

Dette er vanskelig. Jeg tror at jeg kunne ha spurt en venn. Jeg skulle nok ha lagt det frem mer som et fleipende forslag med en undertone med alvor så at han fikk noe å tenke på. Jeg har flere venner som kunne være aktuelle. De fleste har jeg ikke så mye kontakt med lenger, men føler at i hvert fall noen av dem som fortsatt er single hadde vært med på det. Flere av dem lengter veldig etter barn. I tillegg er det ikke så dumme menn så hvem vet hva som hadde skjedd.

Etter det er det nok sæddonor som gjelder, min samvittighet hadde ikke klart å med vilje prøve å bli gravid med noen som ikke var med på det eller som aldri skulle få vite at han hadde barn.

[emm]

Spurt en venn. Men må også si som Divine; dette aner jeg egentlig ikke hvordan jeg ville reagert på.

[Mandarin]

Jeg hadde ihvertfall ALDRI aktseptert at jeg ikke fikk noe barn.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Jeg hadde ihvertfall ALDRI aktseptert at jeg ikke fikk noe barn.

Hva betyr den himlingen på slutten der?

Jeg vurderer om det betyr "Oh my God! Hvis noen kunne akseptert et liv uten barn så er de helt crazybanana!! ::".

Hvis det betyr det så blir jeg litt snurt.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Hva betyr den himlingen på slutten der?

Jeg vurderer om det betyr "Oh my God! Hvis noen kunne akseptert et liv uten barn så er de helt crazybanana!! ::".

Hvis det betyr det så blir jeg litt snurt.

Det betyr sikkert noe sånt som "sånn er jeg..." :tolketolke:

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Hva betyr den himlingen på slutten der?

Jeg vurderer om det betyr "Oh my God! Hvis noen kunne akseptert et liv uten barn så er de helt crazybanana!! ::".

Hvis det betyr det så blir jeg litt snurt.

Nei jeg himler ikke.
Mer som en lur fandensk smily.
:åppklarer:

Det er et vanskelig spm dette. Og jeg har vært single i mange år. Et flott voksent liv, på mange måter perfekt. Men jeg har alltid savnet barn og ville alltid ha savnet dette. For min del ville det vært en hard nøtt å svelge å velge det å ikke få barn. Men bevares vi er jo så forskjellige.
Jeg har en venninne som er singel og sterkt ønsker seg barn. Hun vet jeg har undersøkt de fleste måter (Danmark og bla. adopsjon). Jeg beunderer henne. Hun er "bare" 33 år. Men har likevel bestemt seg for å prøve å gjøre noe med det og ikke "vente" på mr. riktig.

Jeg er selvsagt imot å finne seg en på byen osv. eller å lure noen .

[Siri]

Da jeg var 25 gjorde jeg en avtale med en venninne om at dersom vi fortsatt var single da vi passerte 30 skulle vi få oss et storkbarn hver...

[bina]

Jeg har ikke sånne venner som jeg bare kunne spurt om vi skulle få barn sammen.

For meg var det alltid klart at ingen mann = ingen barn. Jeg hadde ikke ønsket å få barn alene, verken på den ene eller den andre måten.

[Martis]

Jeg hadde spurt en venn. Dette med barn var ikke noe stort ønske når jeg var yngre, men når jeg bikket 30 da begynte klokken å tikke veldig høyt og jeg antar den hadde gjort det også om jeg var singel :spekulerer:

Jeg har flere venninner som er i denne situasjonen og de løser dette på ulike måter. En har fått et barn alene med "ukjent" far, en annen står i en nesten uendelig lang kø, ferdig godkjent, og venter på å få reise til Kina og en tredje fikk seg hund i sommer...

[Arona]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg gikk noen runder på det før jeg møtte mannen min og jeg var i grunnen klar for både adopsjon og Danmarkstur. Jeg var helt sikker på at barn skulle jeg ha, mann eller ikke.

Samme her. Danmark var nok det som var førstevalget, ettersom det er et "raskere" alternativ.