Hvordan har du det nå i forhold til for 10 år siden?

[LilleT]

For ti år siden ... Jeg var 26 og tobarnsmor. Bodde fremdeles i Oslo, studerte pedagogik på Blindern og var veldig plaget av bekkensmerter. Det siste styrte i grunnen både meg og familien.

Jeg har det på alle måter bedre i dag. Mest fordi jeg stadig blir litt tryggere på meg selv, tror jeg.

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Jeg har det på alle måter bedre i dag. Mest fordi jeg stadig blir litt tryggere på meg selv, tror jeg.

Signerer!
For 10 år siden hadde jeg vært skilt (separert) i ett år og levde i turbulens med en ustabil eks og depresjoner (ikke av den alvorige typen, heldigvis). Masse krangel og "dritt". Slet tungt, men fikk etterhvert grep om livet - eksen roet seg og jeg tok utdannelse som førskolelærer.
Nå lever jeg et stabilt og rolig liv - har på disse årene landet ganske trygt og godt og har funnet roen både inni og utenpå

[Selma]

For 10 år siden var jeg nygift med mannen min. Vi hadde vært samboere i 5 år, begge var ferdige med studiene og vi kjøpte vår første leilighet vinteren -97. En flott tid

10 år senere har vi to flotte jenter, jobber vi begge trives i og både hus og hytte som vi er veldig glade i.

[Elisabet]

For 10 år siden var jeg 25 år og nyforlovet med mannen min. Vi hadde bare vært sammen i 9 måneder da, men vi er sammen nå 10 år etter også. Vi satset alt den høsten på å kjøpe oss hus sammen, og vi bor i samme huset ennå. Ellers så har vi nok vært ganske "kjedelige" de siste 10 årene. Begge jobber i samme firma (hvert vårt) som vi gjorde for 10 år siden også, men har utviklet oss innen firmaet ang. jobb. Den største forandringen er at vi har fått tre herlige barn.

Utrolig mye bedre. Ingen tvil om det, selv om det var fint da også. Var i full gang med å skaffe meg studiekompetanse, som jeg ikke hadde fullført da jeg gikk på skolen, og jeg var gift med den dølleste gubben i Norge. Nei, kanskje ikke den dølleste, men definitivt den kjedeligste. Var i avsluttende vurderingsfase på take-off. Slitsomt og hektisk, for hadde lang vei til jobb, og jobbet fullt ved siden av kveldsskolen, og litt ekstra frustrasjon i forhold til samlivsbruddet som skjedde ikke veldig lenge etterpå. Men som jeg sa innledningsvis, så var det fint, for følte at jeg var i gang med en vesentlig og viktig endring i livet mitt. Jeg hadde på en måte tatt grep, og det føltes godt.

Hadde noen sagt da, at om 10 år sitter du på andre siden av landet, er fulltidsstudent, og har 2 små barn, samt en trailerdude til gubbe, så hadde jeg hånflirt, og lurt på om jeg skulle ringe etter den gule bilen.