Trenger noen synspunkter

[Mei]

Jeg hadde byttet tallerken, fordi jeg hadde gitt han gul uten å spørre hvilken farge han ville ha. Hadde han sagt "jeg vil ha den gule" for så å ombestemme seg til blå (daglig) ville jeg ikke byttet. Jeg ville ikke byttet til juice når han hadde spesifisert melk. Det handler om å se konsekvenser av hva man velger. Da måtte han ha drukket opp melken for så å få juice.

Må legge til at om det var et engangstilfelle at han ombestemte seg fra gul til blå ville jeg ha byttet. Men ikke om det ble en runddans. Da tror jeg vi som voksne må sette foten ned. Jeg mener bestemt at dette skaper trygge barn som ikke hele tiden må teste hvor grensene går.

Vær føre var og gi han spesifike valg. Ikke "hva vil du ha å drikke" om det blir for vagt, heller "vil du ha vann eller melk". Når han da har fått velge må han stå inne for valget.

Igjen; det skal være lov å ombestemme seg, men som regel kjenner man jo barnet sitt så godt at man ser forskjell på "utfordrende atferd" og vanlig "virring"

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Igjen; det skal være lov å ombestemme seg, men som regel kjenner man jo barnet sitt så godt at man ser forskjell på "utfordrende atferd" og vanlig "virring"

Takk for konstruktive tilbakelmeldinger.

Jeg er enig i at det må være lov å ombestemme seg, og vi - både mannen og jeg - er opptatt av at han skal føle at han blir hørt.

Vi ble uenige i denne situasjonen fordi mannen mente det var virring mens jeg mener at det er grenser for hvor mye man kan virre, og et sted må grensen gå.

Dette var jo et lite eksempel, men illusterer nok ganske bra hvordan vi er uenige. Jeg er redd for at han er for dumsnill. Jeg oppfatter meg selv som ganske lite streng i utgangspunktet, og syns det er så vanskelig å få han til å innse at det lønner seg å markere grensene tidlig. Hva gjør jeg i forhold til mannen?

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Jeg oppfatter meg selv som ganske lite streng i utgangspunktet, og syns det er så vanskelig å få han til å innse at det lønner seg å markere grensene tidlig. Hva gjør jeg i forhold til mannen?

Du markerer grensene

Vi har en avtale om at dersom en av oss har gått inn i en grensesettingssituasjon med ztjerna så er det ikke åpning for at den andre skal gå i mot eller si seg uenig der og da. Eventuelle diskusjoner taes på kammerset etterpå, og da er det viktig at begge får forklart hvorfor de gjorde og tenkte som de gjorde.

En god teknikk er å gjøre noe så terapeutisk som at begge må gjenta den andres forklaring for å vise at en har forstått. "Du mener altså at han burde fått juice fordi du syns han skal få lov å ombestemme seg" og "Du mener altså at han hadde ombestemt seg så mange ganger rundt det måltidet at det var blitt en lek og du kjente du ville sette foten ned?".

Noen ganger blir man ikke enige. Da kan man være enig om å være uenig. Sønnen deres vil kjapt lære at det er forskjell på hvordan dere gjør ting. Så lenge det ikke er store grunnleggende forskjeller så er jeg av den oppfatning av at det er bedre enn stadig krangling og misnøye mellom foreldrene - noe som vil kunne gjøre barnet veldig usikker på hvem som bestemmer og hva som er riktig og galt.

[Fluke]

Jeg hadde gjerne byttet tallerkenen, men når barnet har sagt hva h*n vil ha å drikke hadde det blitt med det. Jeg ber vrælende unger gå fra bordet, og så snakker vi om det etterpå.

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Vi har en avtale om at dersom en av oss har gått inn i en grensesettingssituasjon med ztjerna så er det ikke åpning for at den andre skal gå i mot eller si seg uenig der og da. Eventuelle diskusjoner taes på kammerset etterpå, og da er det viktig at begge får forklart hvorfor de gjorde og tenkte som de gjorde.

Sånn har vi også, og det fungerer veldig greit. Det hender også her at vi ikke blir helt enige, men da bestemmer vi oss allikevel for en metode, noen ganger er det min andre ganger mannen sin.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Det hender også her at vi ikke blir helt enige, men da bestemmer vi oss allikevel for en metode, noen ganger er det min andre ganger mannen sin.

Hittil har vi gjort det slik vi også, men jeg ser ikke bort i fra at det kan komme en gang hvor ingen av oss klarer å svelge, eller stå for, den andres løsning. Da tenker jeg at man heller får gjøre forskjellig.