Gode venner som forteller sine menn alt

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Da må du nesten minne henne på at det er hun som er fortrolig med mannen sin, og ikke du. Det er jo en grunn til at du snakker med henne, og ikke med mannen hennes.

Enig. Dessuten lurer jeg på hvordan du (altså HI) merker at hun har fortalt ting til mannen sin - nevner han disse tingene for deg, eller snakker hun om dem når han også er til stede, eller har du fått høre det fra andre? Uansett synes jeg det at du faktisk merker at han vet disse tingene er mer enn grunn god nok til å ta det opp med venninnen din, for da kan det jo høres ut til at hun ikke bare videreforteller konfidensielle ting til ham, men at han ikke har skjønt at dette er konfidensielt.

[Bluen]

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Samme her. Jeg vet ikke om venninnene mine forteller ting videre til sine menner, men jeg bryr meg ikke om det så lenge ingen av DEM sier noe videre, og så langt har det iallfall ikke skjedd. Jeg forteller selv ting til min mann, men kun når jeg vet det er ok, noe det er for de fleste av mine venninner (for de kjenner også min mann like godt som meg).

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk.

Ja, slik har i grunnen jeg det også. Det ville ikke plage meg om en venninne fortalte noe privat om meg til mannen sin (hvis jeg ikke hadde bedt henne la det være), men jeg ville satt veldig lite pris på å få "høre tilbake" fra mannen det hun fortalte ham.

[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, slik har i grunnen jeg det også. Det ville ikke plage meg om en venninne fortalte noe privat om meg til mannen sin (hvis jeg ikke hadde bedt henne la det være), men jeg ville satt veldig lite pris på å få "høre tilbake" fra mannen det hun fortalte ham.

Av og til kan det nok være ubehagelig for mennene å vite uten at de egentlig kan vise at de vet det. Det blir litt som når venninner forteller om andre venninner som er gravide uten at man egentlig skal vite det offisielt. Da må man være så himla forsiktige med hva man skal si og ikke si. Av og til er det bedre å leve i uvitenhet ..

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Enig.
Jeg er selv en "sånnen" som forteller alt til mannen min, men jeg vet at det stopper der, og han ville aldri funnet på å konfrontere venninner med ting jeg har fortalt ham. Venninnene mine vet heldigvis hvordan det er og syns det er greit (ellers hadde de vel droppet å fortelle meg ting vil jeg tro).

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Enig.
Jeg er selv en "sånnen" som forteller alt til mannen min, men jeg vet at det stopper der, og han ville aldri funnet på å konfrontere venninner med ting jeg har fortalt ham. Venninnene mine vet heldigvis hvordan det er og syns det er greit (ellers hadde de vel droppet å fortelle meg ting vil jeg tro).

Jepp. Jeg er også en sånn en.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Der er igrunnen vi også.

[Noba]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Signerer Elinblu jeg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Jeg signerer denne.
Mine venninner vet at jeg forteller ganske mye videre til mannen min, og de spesifiserer når det noe som de ikke vil at han skal vite, og omvendt. Men som oftest så skjønner man det av seg selv hva som er ok eller ikke.

[Olympia]

Jeg forteller min mann alt, og det vet venninnene mine. Hvis de hadde bedt meg spesifikt om å ikke si noe til han, så hadde jeg nok ikke gjort det, hvis jeg ikke hadde bedt dem latt være å fortelle meg noe.

Men i grunn så er det vel sånn at mannen stort sett ikke er særlig interessert i mine venninners hemmeligheter. I tillegg vet jeg at han aldri ville fortalt noe videre til noen andre.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Enig. Jeg forventer at de fleste er fortrolige med sin mann og deler info med han. Og jeg forteller mannen min det meste. Men jeg er jo trygg på at han ikke går og slarver om det eller nevner det for den det gjelder.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Samme her.. Jeg forventer det på en måte at ektepar deler saker og ting. Selv om jeg holder ting for meg selv, om det blir fortalt meg i all fortrolighet, så samtidig regner jeg med at jeg kan dele andre ting med mannen min. Men selvsagt går ikke han videre med det. Han er velsignet med en gullfisk hjerne når det gjelder slike ting..

[konemor]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Signerer.
Må og presisere at blir noe sagt til meg i fortrolighet så er saken en annen. Om jeg sier til venniner at dette vil jeg skal være mellom oss så forventer jeg det og visa vers.
Det jeg ikke helt forstår er hvorfor hun forteller alt til mannen.
Har jeg vært sammen med venniner som mannen og kjenner så kan jeg selvfølgelig fortelle sånn i store trekk hva vi snakka om, men gidder ikke fortelle alt nedi detalj.
Hva mener dere som sier dere forteller mannen alt med ALT?
Betyr det absolutt alt eller?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av konemor, her.

Signerer.
Må og presisere at blir noe sagt til meg i fortrolighet så er saken en annen. Om jeg sier til venniner at dette vil jeg skal være mellom oss så forventer jeg det og visa vers.
Det jeg ikke helt forstår er hvorfor hun forteller alt til mannen.
Har jeg vært sammen med venniner som mannen og kjenner så kan jeg selvfølgelig fortelle sånn i store trekk hva vi snakka om, men gidder ikke fortelle alt nedi detalj.
Hva mener dere som sier dere forteller mannen alt med ALT?
Betyr det absolutt alt eller?

I utgangspunktet betyr det at vi ikke har noen hemmeligheter for hverandre. Men det meste som skjer når jeg er ute med venninner forteller jeg ikke av den enkle grunn at det ikke er interessant for han.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

I utgangspunktet betyr det at vi ikke har noen hemmeligheter for hverandre.

Hm, interessant. Betyr dette at dere deler innholdet på mobilen også? Eller er den "privat"?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Hm, interessant. Betyr dette at dere deler innholdet på mobilen også? Eller er den "privat"?

Den er ikke offisielt deklarert som privat, men vi går ikke å snoker i hverandres ting for det. Det er sikkert fordi vi stoler på hverandre, ikke er sjalu, og fordi vi ikke tror det er særlig interessant innhold i mobilen hans uansett. Dessuten trenger jeg jo ikke å snoke, hvis det er noe jeg trenger å vite er det bare å spørre, så får jeg lese uansett.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Enig. Dessuten lurer jeg på hvordan du (altså HI) merker at hun har fortalt ting til mannen sin - nevner han disse tingene for deg, eller snakker hun om dem når han også er til stede, eller har du fått høre det fra andre? Uansett synes jeg det at du faktisk merker at han vet disse tingene er mer enn grunn god nok til å ta det opp med venninnen din, for da kan det jo høres ut til at hun ikke bare videreforteller konfidensielle ting til ham, men at han ikke har skjønt at dette er konfidensielt.

[Fadese]

Jeg synes slett ikke det er sært å be om at det du sier ikke fortelles videre til mannen hennes. De fleste ville nok forstått det.
Jeg forteller mye til mannen min, men om det er sagt at ikke skal gå videre (eventuelt om det måtte være åpenbart at han ikke skal vite det), så sier jeg det heller ikke.
Når jeg sier noe fortrolig til mine venninner, for eksempel da jeg ble gravid, har jeg presisert at jeg ønsker at det forblir mellom oss, men at de gjerne kan fortelle det til sin bedre halvdel.

[Tangina]

Jeg synes ikke du er sær og synes absolutt du bør si til din venninne at det du forteller henne ikke skal videre til mannen hennes - men kanskje bare i de tilfellene det gjelder og ikke som en generell "regel" for fortrolige samtaler?

Min mann og jeg har stort sett bare felles venner, men holder ofte fortroligheter for oss selv uten å dele de med hverandre når en venn ønsker det, noe jeg synes er helt selvfølgelig.