En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Den der har jeg også lurt litt på. Særlig etter uttalelser fra enkelte politikere. Noen ganger lurer jeg på om de egentlig ønsker seg at foreldre utvikler overnaturlige egenskaper.

"Foreldre skal mer inn i skolen."
"Foreldre skal mer inn i barnas hverdag."
"Vi skal kreve mer av foreldrene."
"Foreldre skal mer ut i arbeidslivet."
"Foreldre skal mer inn i lokalpolitikken."
"Foreldre skal mer inn i frivillig arbeid."

Jeg forestiller meg at noe som blir strukket og strukket i alle mulige retninger til slutt blir ganske tynnslitt og egentlig ikke er tilstede noe sted?

Godt sagt! Måtte jo utheve litt med rødt - for det er nesten sånn det føles. Man skal - som foreldre - engasjere seg i alt. Du glemte forresten at man skal engasjere seg i idrettslag, korps og kulturliv.

Over alt skal vi være. Til stede for barna. For barnas beste. Og det samtidig med at vi skal være flittige små mus og samle mange nøtter.

Jeg vet forresten om en sånn nesten overnaturlig mor. Hun jobber vel ca 80 % tror jeg, er engasjert i lokalpolitikken, sitter i FAU både på skolen og i barnehagen, er primus motor i idrettslaget, sitter som leder eller noe i fritidsklubben, pluss diverse andre ting.

Hun går på møter nesten hver kveld, hun, for å fortelle de som kommer at her må vi satse på barn og unge, prioritere barn og unge, jobbe for barn og unge, bruke tid på barn og unge.

Og det er flott! Vi trenger ildsjeler som henne. Men... hva med hennes egne barn? Når ser de egentlig moren sin?