En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Mener du undervurdert i økonomisk forstand, så vil jeg si ja: det er riktig at de som velger å jobbe skal tjene bedre enn de som velger å ikke gjøre det.

Man får jo penger og pensjonspoeng for å være hjemme med små barn i dag. Det er jo der kontantstøtten kommer inn. Selvsagt lønner det seg ikke økonomisk for folk flest å leve på kontantstøtte i forhold til å jobbe, og det skulle jammen bare mangle.

Hva ville motivasjonen være for at folk skulle gå ut i arbeidslivet (og bidra økonomisk til fellesskapet), hvis det lønner seg mer å være hjemme ved at man får både pengene og fulltidssamværet med barna? Uansett hvor god råd vi har i Norge i dag, så har vi ikke råd til å premiere småbarnsforeldre med at de som velger å gå hjemme skal få det samme i trygd og pensjonsopptjening som det en vanlig lønnsmottager får i lønn. Da tror jeg vi ville tømme både arbeidsmarkedet for folk og statskassa for penger fortere enn svint.

Nå argumenterer du litt i forhold til hva du tror jeg mener.

Jeg tenker mer på anerkjennelsen av at den jobben mange hjemmeværende gjør for sine barn, for lokalmiljøet og ved å spare partnerens arbeidsplass for utgifter på grunn av barns sykdom etc.

Mange hjemmearbeidende gjør at maskineriet i samfunnet glir lettere. Det kan være å følge med i nabolaget. Skape et oppholdssted for barnets klassekamerater etter skolen. osv.

Jeg synes det er utrolig synd at man så lettvint kan påstå at de bare går der hjemme og ikke bidrar til samfunnet, for det gjør mange av dem så absolutt. Problemet er bare at så lenge bidraget ikke er lønnet, så virker det som om det heller ikke teller. Og det synes jeg er feil. Man vekter lønnet arbeid med bly på en side av vektskåla og tror at all den ulønnede innsatsen mange gjør bare er luft.