Introvert vs. ekstrovert og toleranse ovenfor andre

[Toffskij]

En annen ting er at det kan være ganske lett for introverter å føle at det er noe «galt» med dem, i et samfunn der ekstrovertene synes veldig godt, og ekstrovert-verdiene blir framstilt som så viktige (i nesten enhver jobbannonse, f.eks.). Jeg syntes det var veldig givende å innse at en del av de mer «upopulære» introvert-egenskapene jeg har, henger tett sammen med en del av de tingene jeg liker aller best ved meg selv.

[torsk]

Når jeg leser alle trådene hvor introvert/ekstrovert blir diskutert, så ser jeg at mange er veldig sikre på hva de er. Er jeg den eneste her inne som er i tvil om hvorvidt jeg er mest E eller I? Jeg har aldri tatt en skikkelig test, og de forskjellige testene gir som oftest I, men av og til E.

Jeg skjønner at testene spør etter hva man vanligvis foretrekker, men jeg er jammen ikke sikker på hva som er hovedpreferansen min. Jeg kan ha dager eller uker hvor jeg helst vil være sammen med andre, for så å ha perioder hvor jeg foretrekker alene/familietid. På arbeidet liker jeg å jobbe alene, men pauser vil jeg helst ta sammen med andre.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Når jeg leser alle trådene hvor introvert/ekstrovert blir diskutert, så ser jeg at mange er veldig sikre på hva de er. Er jeg den eneste her inne som er i tvil om hvorvidt jeg er mest E eller I? Jeg har aldri tatt en skikkelig test, og de forskjellige testene gir som oftest I, men av og til E.

Ytterligere et grensetilfelle melder seg. Jeg har skåret både I og E avhengig av dagsform. Med fare for atter å henfalle til den folkelige oppfatning av begrepene "introvert" og "ekstrovert", må jeg si at jeg er ekstremt skravlete til å være såpass folkesky.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Når jeg leser alle trådene hvor introvert/ekstrovert blir diskutert, så ser jeg at mange er veldig sikre på hva de er. Er jeg den eneste her inne som er i tvil om hvorvidt jeg er mest E eller I?

Jeg aner ikke hva jeg er. Fikk resultat som ekstrovert på testen nå, men har tidligere fått restultatet "du er like introvert som ekstrovert" på tilsvarende tester .

[Teofelia]

Jeg er ekstrovert på grensen til det ekstreme, i alle fall har jeg vært det tidligere. Jeg er noe mer moderat nå for tiden.

En av de tingene det tok meg lang tid å skjønne til fulle er at introverte folk ikke nødvendigvis avviser meg når de oppfører seg som om de avviser meg. For meg var det lenge vanskelig å se at når noen ville være i fred og for seg selv, så var det ikke nødvendigvis fordi jeg hadde gjort noe galt, fordi de ikke likte meg eller fordi noe som helst som hadde noe med meg å gjøre. Det var bare fordi de helst ville være i fred.

Da jeg var tenåring ville jeg like mye mye være i fred som jeg ville ha tannpine, og de eneste gangene jeg unngikk folk var når jeg spesifikt ønsket å unngå noen. Og derfor var det nok ganske vanskelig for meg å se og skjønne at andre ikke fungerte helt som meg på dette området, og jeg har garantert tråkket i baret mange ganger på grunn av det. Dels fordi jeg har prøvd å nærme meg folk ut i fra den misforståelsen at vedkommende "ikke tør å ta kontakt eller være åpen" og dels fordi jeg har feiltolket vedkommendes introverthet som en avvisning av meg.

Så for alt jeg vet kan det godt hende at det er noe i det at introverte skjønner mer av hvordan ekstroverte fungerer enn motsatt. Det er i alle fall ingen som trenger lure på hvordan jeg har det eller hvordan jeg fungerer, for jeg holder det definitivt ikke for meg selv.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Da jeg var tenåring ville jeg like mye mye være i fred som jeg ville ha tannpine, og de eneste gangene jeg unngikk folk var når jeg spesifikt ønsket å unngå noen.

Det blir lysår unna meg, som iblant fabrikkerte innetider for å ha en unnskyldning for å gå hjem. "Jeg må være hjemme klokka ni," løy jeg gjerne. Da jeg var enda yngre, kunne jeg finne på å late som om jeg ikke var hjemme når noen ringte på. Jeg har nok blitt mer ekstrovert med årene, og kan nok også feiltolke signaler fra de ekstremt introverte. Å forveksle sjenanse med overlegenhet er jo en klassiker.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Å forveksle sjenanse med overlegenhet er jo en klassiker.

At en kombinasjon av introversjon og sjenanse har blitt forvekslet med overlegenhet er i alle fall noe jeg aldri har opplevd.

Ellers tror jeg det er typisk det som både du og Teofelia sier, at dere har blitt "mer moderate" med årene (altså at introverte blir mer ekstroverte og omvendt). Det har jeg også. Tror det er vanlig at man lærer seg å bruke flere sider ved seg selv etter hvert som man blir modnere.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

At en kombinasjon av introversjon og sjenanse har blitt forvekslet med overlegenhet er i alle fall noe jeg aldri har opplevd.

Høres totalt ukjent og fremmed ut.

Jeg har veldig mange ganger fått høre at jeg er overlegen, og en smule arrogant. Det er jeg overhodet ikke, men det kan ha sett sånn ut antakelig

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

At en kombinasjon av introversjon og sjenanse har blitt forvekslet med overlegenhet er i alle fall noe jeg aldri har opplevd.

Ikke jeg heller

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda

Ellers tror jeg det er typisk det som både du og Teofelia sier, at dere har blitt "mer moderate" med årene (altså at introverte blir mer ekstroverte og omvendt). Det har jeg også. Tror det er vanlig at man lærer seg å bruke flere sider ved seg selv etter hvert som man blir modnere.

Det tror jeg også.
Jeg har ihvertfall blitt en smule, om enn en liten, mer moderat nå. Jeg er ikke fullt så ekstremt introvert nå, slik jeg var før.


Også må jeg si at jeg kan omtrent signere Tinetoff og Skilpadda ihvertfall, i alt de sier her, og sikkert noen fler.
Synes det var bra, HI også.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det blir lysår unna meg, som iblant fabrikkerte innetider for å ha en unnskyldning for å gå hjem. "Jeg må være hjemme klokka ni," løy jeg gjerne. Da jeg var enda yngre, kunne jeg finne på å late som om jeg ikke var hjemme når noen ringte på. Jeg har nok blitt mer ekstrovert med årene, og kan nok også feiltolke signaler fra de ekstremt introverte. Å forveksle sjenanse med overlegenhet er jo en klassiker.

Jeg har nok feiltolket mange introverte opp gjennom årene jeg også, men det er jo ikke lett heller. Situasjonene du beskriver her er jo umulig for barn/tenåring å tolke som noe annet enn en avvisning.

For min del er det lettere å forholde seg til introverte voksne.

[Teofelia]

Det er for øvrig fullt mulig og være både ekstremt ekstrovert og veldig sjenert på samme tid (og bli tolket som overlegen på bakgrunn av dette). :erfaren:

[HSJ73]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Ytterligere et grensetilfelle melder seg. Jeg har skåret både I og E avhengig av dagsform. Med fare for atter å henfalle til den folkelige oppfatning av begrepene "introvert" og "ekstrovert", må jeg si at jeg er ekstremt skravlete til å være såpass folkesky.

Som om jeg skulle ha skrevet det selv! (Bortsett fra at jeg ikke har tatt flere enn én test, og den kategoriserte meg som introvert.) Dette er et motsetningsforhold i min person som jeg har fundert mye på. I det hele tatt er det mange motsetningsforhold i min person, og jeg blir aldri helt klok på meg selv.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

En annen ting er at det kan være ganske lett for introverter å føle at det er noe «galt» med dem, i et samfunn der ekstrovertene synes veldig godt, og ekstrovert-verdiene blir framstilt som så viktige (i nesten enhver jobbannonse, f.eks.).

Dette har jeg ofte irritert meg over, og jeg tror faktisk det om noen år kan bli et stort problem for enkelte bedrifter at de kun hyrer ekstroverter. Særlig har jeg inntrykk av det er slik i store internasjonale selskaper. Selve rekrutteringsprossessen utelukker introverter. Man skal selge seg selv, holde lange forelesninger om ikke-faglige temaer, delta på intervjurunder som går over flere dager (med tvungne sosiale samlinger) osv. Som mange andre introverter har jeg ingen problemer med å snakke i store forsamlinger så lenge jeg har noe faglig å forholde meg til. Men å bare tulle, tøyse og prate pjatt i time etter time er fryktelig vanskelig.

Også i barndommen fikk jeg lite gehør for at jeg helst ville være for meg selv. Jeg ble "tvunget" til å ha bursdagsselskaper for hele klassen, men pleide å gjemme meg på rommet mitt med ei bok mens mamma underholdt gjestene. Det har tatt meg lang tid å godta overfor meg selv at jeg har lov til å ikke være sosial. Fremdeles kan jeg ha dårlig samvittighet hvis jeg velger å ikke invitere alle naboene i en tre dagers feiring av bursdagen min